Debatten om menneskehandel har i stor grad vært rettet mot tvungen prostitusjon og tvangsarbeid. Selv om vi har en lang vei å gå før vi kan si at Norge er et slavefritt land, opplever imidlertid de færreste av oss at dette angår oss direkte: «Jeg kjøper ikke svarte tjenester som opprettholder menneskehandel.» «Jeg kjøper ikke sex av mennesker som er under tvang.» Dessverre kan det vise seg at denne selvgodheten ikke når lengre enn til vår egen dørstokk. For ser vi litt nøyere etter, finner vi spor av slaveri i våre hus og hjem, på oss selv og våre barn.

Kongolesiske slaver

Fra vi våkner til vi legger oss omgir vi oss med produkter som er produsert av mennesker som arbeider under slaveliknende forhold. Dette er hverdagslige produkter som for eksempel klær og elektroniske hjelpemidler. Mange av produktene er ikke i seg selv produsert av slaver, men er laget av råmaterialer utvunnet gjennom slavearbeid. Et eksempel på det siste er den kongolesiske gruvedriften knyttet til coltan, et viktig mineral som brukes i elektroniske produkter som smarttelefoner.

Eier du en?

Den er dessverre kanskje produsert med hjelp av slavedrift. Klesproduksjon er et annet område hvor mange arbeidere jobber under slaveliknende forhold. Dette er kommet tydeligere frem de siste årene, og noen store kjeder forsøker å ta grep for å sikre at deres klær kommer fra fabrikker hvor arbeiderne får anstendig lønn og jobber under trygge forhold.

Hvor mange slaver har du?

På nettsiden slaveryfootprint.org kan besøkende finne ut hvor mange slaver som jobber for at ens egen livsstil er mulig å opprettholde. Undertegnende hadde til sammen 92 slaver. Tallet baserer seg på testtakerens forbrukervaner: Hvilke ting man eier. Hvordan man bor. Hvor mange barn man har.

Det siste er et slag i magen for de av oss med barn; hvor mange mennesker er ufrivillig involvert i produksjonen av klærne vi kler barna våre i? Eller lekene de leker med? Effekten av vår forbrukeratferd stopper ikke når betalingen er godkjent. Klærne, utstyret og elektronikken vi tar med oss hjem er blitt laget et sted. Våre krav til billige varer presser ikke ned lønnen til eierne av firmaene — det presser kostnadene lenger ned i produksjonskjeden. Hva er vel mer pengebesparende enn gratis arbeidskraft?

Er en ny Iphone verdt friheten til unge kongolesere?

Med lønnen vi får på konto følger en naturlig rett til å bruke pengene som vi selv vil. Å komme med pekefingeren er lite populært i vår individualistiske forbrukerkultur. Men til tider trengs det en pekefinger overfor holdninger og visse typer atferd i samfunnet. Vi retter den gjerne mot lovgivere, systemer, eller sexkjøpere. Men så lenge vi overser ringvirkningene av vår egen forbrukeratferd, vil vi hver dag møte vår egen pekefinger i døren.

Skaff deg kunnskap

Hva kan man så gjøre? Her er to tips: Først og fremst; styr din egen forbrukeratferd. Det går an å skaffe seg en viss oversikt over klesprodusenter som har en gjennomsiktig produksjonskjede og er bevisste sitt ansvar for menneskene som er involvert i hele prosessen.

For det andre kan man heve stemmen for å vise at man ikke synes det er akseptabelt at tingene og tjenestene vi kjøper skal koste andre mennesker friheten. Er en ny Iphone verdt friheten til unge kongolesere? Er den nye kjolen verdt friheten til indiske jenter? Mange stemmer sammen kan legge press på produsentene.

Du trenger ikke kle deg i sekk og aske og forandre livsstilen din totalt for å skape en bedre verden. Du kan begynne med å skaffe deg enkel kunnskap, og ta små grep som koster deg lite. Vi har 92 slaver som jobber for oss. Hvor mange har du?