Skal komme verden til gode

DEBATT: I motsetning til hva BT gir innrykk av: Norge er ingen sinke, men tvert en pionér innen CO2-håndtering.

KOSTNADER: De siste dagene har Bergens Tidende satt et kritisk søkelys på pengebruken i statens CO2-hånderingsprosjekter. BT har så godt som unnlatt å nevne hvorfor staten bruker milliarder på å utvikle denne teknologien. Silje Katrine Robinson

Debattinnlegg

Tore Amundsen
administrerende direktør i Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering

Når CO2-håndtering diskuteres, er en ting viktig å huske: Håndteringen er ikke problemet, den er løsningen. Løsningen på en av vår klodes aller største utfordringer. Det er i dette perspektivet arbeidet som skjer på Mongstad, og kostnadene knyttet til dette, må forstås.

Les også

Bistandsmidler til CO2-prosjekt

Ja, løsningen er dyr, umoden og på utviklingsstadiet. I en tid med global økonomisk krise, er Norge et av få land i verden som kan ta dette løftet på vegne av verdenssamfunnet. Uten denne løsningen, er livsgrunnlaget til kommende generasjoner alvorlig truet.

Dramatisk endring

Klimaet på kloden endrer seg dramatisk som følge av store utslipp av gassen CO2 til atmosfæren. Utslippene, som i dag er på over 30 milliarder tonn om året, skyldes hovedsakelig forbrenning av kull, olje og gass. Ett av de viktigste tiltakene er anlegg for å fjerne CO2-utslippene fra kraftverk og industri.

Dette tiltaket er helt nødvendig fordi verden ikke kan greie seg uten kull, olje og gass på mange tiår ennå – om noen gang. Selv med storstilt utbygging av fornybar kraft, vil mer enn halvparten av verdens energibehov fortsatt måtte dekkes av fossile brensler i 2050, viser analyser fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Lønnsomt

Dette er bare mulig om vi tar i bruk teknologi for fangst og lagring av CO2 i stor skala de nest tiårene. Hittil er ikke et eneste anlegg bygget og satt i drift for CO2-fjerning fra kraftproduksjon. EU hadde en ambisjon om å ha 10 – 12 store anlegg i drift i 2015. Det kommer ikke til å skje, hovedsakelig som følge av manglende finansiering. Anlegget i Canada, som BT omtaler, skal settes i drift neste år og levere CO til økt oljeutvinning. Salg av CO2 og betydelig investeringsstøtte gjør prosjektet lønnsomt.

IEA mener at verden i 2050 trenger 3.500 store CO2-fjerningsanlegg. For å lykkes må teknologien utvikles og forbedres, men samtidig må politiske myndigheter innføre reguleringer som påbyr CO2-fjerning eller som gjør fjerning lønnsomt for eierne av utslippskildene.

Les også

Investerer i global oppvarming

Statoil har lagret en million tonn CO2 i året fra Sleipner-feltet siden 1996. Det er verdensrekord. For Statoil er lagring lønnsomt fordi alternativet er dyrere, nemlig å betale CO2-avgift til staten. I dag er det svært få steder i verden hvor CO2-fjerning er påbudt. Alternativene, avgifter eller krav om utslippskvoter, er langt billigere enn anlegg for CO2-fjerning. Utvikling og forbedring av teknologi for fangst og lagring har derfor til hensikt å gjøre tiltaket mer effektivt, billigere og – på sikt – lønnsomt.

Ingen sinke

Norge er ingen sinke, men tvert i mot en pioner innen CO2-håndtering. Resultatene fra Mongstad er allerede tatt i bruk. For eksempel har anlegget i Canada, som BT omtalte, lagt til grunn viktig kunnskap – fremskaffet på Mongstad – om påvirkning CO-fjerning kan ha på miljøet. Denne systematiske forskingen gjør at aminteknologien nå trygt kan tas i bruk.

Få land satser så mye på å utvikle CO2-fangstteknologi som Norge. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er den største og mest allsidige arenaen for utprøving og forbedring i verden.

I øyeblikket testes verdens to mest utviklede teknologier på TCM, og i årene fremover vil neste generasjons teknologier også utprøves her. Vi kan være stolte av den norske satsningen.

Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg