Onarheims siste sprell

Hvordan kan det avtroppende Høyre-byrådet forlenge en kontrakt om hjemmesykepleie når de ikke vet om det forekommer sosial dumping?

Publisert:

PINLIG: 12. oktober la Orange Helse AS ut nyheten om at avtroppende helsebyråd, Hilde Onarheim (bildet) hadde forlenget kontrakten deres om levering av hjemmesykepleie. Dette er både pinlig og beklagelig, skriver Sara Bell.

Debattinnlegg

Sara Bell
Fagforbundet Bergen

Høyre forlenger avtalen med Orange Helse om kommersiell hjemmesykepleie uten å kunne garantere for lovligheten av de ansattes kontrakter. Dermed kan helsebyråd Hilde Onarheim ikke garantere at det ikke foregår sosial dumping i regi av kommunen, samtidig som store offentlige bevilgninger fortsetter å berike Orange helses antatte eier, Nils Paulsen.

Sara Bell Foto: Odd Nerbø

12. oktober la Orange Helse AS ut nyheten om at avtroppende helsebyråd, Hilde Onarheim hadde forlenget kontrakten deres om levering av hjemmesykepleie. Dette er både pinlig og beklagelig for Bergen kommune. Fagforbundet i Bergen har gjentatte ganger problematisert Orange Helse, som er en del av et konglomerat av selskaper med kopling til blant annet London, Litauen, Latvia, Ungarn og Slovakia. Onarheim har selv bekreftet hun ikke har kontroll med arbeidsforholdene til de ansatte. Bergen kommune har to kontrakter med Orange Helse, en vikarkontrakt som går ut i oktober 2016, og en kontrakt om kommersielle hjemmesykepleietjenester for omkring 55 millioner kroner i året. Den sistnevnte kontrakten skulle utløpe i mars 2016, men er nå forlenget med et år. Nå sender hun ikke bare problemet videre til nytt byråd, men forlenger på vei ut døren kontrakten til den tidligere arbeidsgiveren til partifelle Asle S. Wingsternes.

Les også:

Les også

- Vikarbyråer er pengesløsing

Representanter fra AP og SV har i lengre tid fulgt begge disse kontraktene opp med en rekke kritiske spørsmål. I desember 2014 måtte daværende finansbyråd Liv Røssland etter spørsmål fra Marte Mjøs Persen (AP), vedgå at Orange Helse i strid med vikarkontrakten hadde operert med underleverandører og at Orange Helse hadde opprettet en ny «avdeling» i Litauen, Orange Helse Filialas. Videre måtte finansbyråden erkjenne at: « Arbeidsavtalene som er inngått med Orange Helse Filialas er krevende å kontrollere i forhold til bestemmelsene i Vikarbyrådirektivet » og at « det er (...) vanskelig å gi en presis vurdering om dette aspektet ved leverandørens leveranse fullt ut er lovlig ».

Poenget med å begrense underleverandører i offentlige kontrakter er knyttet til det offentliges plikt til å påse at de ikke går til innkjøp av tjenester hvor de ansatte er utsatt for sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet.

I en rapport som kunnskapssenteret De Facto laget for Fagforbundet i Bergen i september 2015, skriver samfunnsøkonom Roar Eilertsen at: «Forbudet mot underleverandører skal gjøre det mulig å føre kontroll med om arbeidstakerne og skattemyndighetene faktisk får det de etter gjeldende lover og avtaler har rett på. Bergen kommune har null kontroll på hva som skjer i de baltiske datterselskapene, om det betales skatter og pensjonsavgifter, og hvor mye arbeidstakerne sitter igjen med.»

Så langt har helsebyråden gått langt i å ikke kommentere det rapporten skriver om sosial dumping. Orange Helse derimot, har gjennom sin advokat truet Eilertsen med søksmål for å få rapporten fjernet fra offentligheten. De Facto og Eilertsen har svart at det ikke blir aktuelt å beklage eller trekke tilbake noe fra rapporten, og at de ser frem til å belyse rapportens innhold i en offentlig rettssak.

Det er heftet tvil til om Orange Helses ansatte, som arbeider under vikarkontrakten med kommunen, har gode nok lønns-og arbeidsvilkår. Det er særlig grunn til å være bekymret for kontrakten som gjelder for hjemmesykepleiere, da den gir adgang til bruk av underleverandører. Onarheim innrømmer i svar til Persen (AP) 29. september 2015 at: « Begrensning i bruk av underleverandører er tatt inn som et tiltakspunkt i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

Onarheim unngår i samme åndedrag å svare på Persens spørsmål om « byråden kan garantere for lovligheten av kontraktene til Orange Helses ansatte i hjemmesykepleien i henhold til § 14-7 og § 14-12a i Arbeidsmiljøloven? », annet enn at « det kan ikke gis garantier for at en ekstern leverandør til enhver tid følger alle lover og regler for de ansatte som hyres inn i virksomheten ». Lite tyder på at å sikre de ansatte i Orange Helse gode vilkår har vært en satsing for det avtroppende byrådet, selv om dette er en lovpålagt forpliktelse for en offentlig innkjøper.

Hvordan kan øverste politiske ledelse i det avtroppende H-byrådet velge å forlenge en kontrakt om hjemmesykepleie når de har så lite kontroll med om det forekommer sosial dumping, eller enda verre — arbeidslivskriminalitet som følge av den? Helsebyråd Onarheim har som offentlig innkjøper et lovpålagt ansvar som hun ikke kan snakke seg fra.

Offentlige bevilgninger som går til å berike enkeltpersoner på bekostning av lovpålagte lønns- og arbeidsvilkår kan aldri forsvares. Det er heller ikke forsvarlig å fortsette å bygge ut stadig større kontrollsystemer som allikevel ikke fanger opp lovstridige lønns- og arbeidsvilkår. Det er i beste fall dyrt, i verste fall en risiko for brukere og ansatte.

Det nye byrådet tar klart avstand fra useriøse aktører i sin politiske plattform. Det er en god begynnelse. Vi ser frem til å bistå konstruktivt til dette. Et oppgjør med bruken av bemanningsforetak i kommunal sektor må ta problemet med dårlig bemanning på alvor, først og fremst ved å redusere behovet for vikarer ved å sikre nødvendig bemanning, og å slutte å privatisere tjenester som i utgangspunktet er en del av kommunens kjerneoppgaver. Det er forsvarlig arbeidsgiverpolitikk.

Vi ønsker alle nye folkevalgte i Bergen god vind i seilene i kampen mot det useriøse arbeidslivet som dessverre har fått fotfeste i vår egen kommune under forrige byråd.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg