Lærernes verktøykasse svekkes med ny lærerutdanning

«Jeg hater skolen!». «Skolen ødelegger livet mitt!». Dette er elevkommentarer vi ofte hører.

Publisert: Publisert:

DRAMA: Det unike med dramafaget er at det faktisk er det eneste faget som kan tilføre utforskningsmuligheter gjennom fiksjon, gjennom «å late som om», skriver artikkelforfatterne. Scanpix

Debattinnlegg

  • Rikke Gürgens Gjærum
    Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Mette Bøe Lyngstad
    Førstelektor, Høgskulen på Vestlandet

Gode lærere med verktøykasser fulle av varierte undervisningsmetoder kan være med på å snu denne negative tendensen, tenker vi som forskere og pedagoger. Dramafaget har utallige slike konkrete og motiverende verktøy å tilby lærerutdanningene. Men det forutsetter at lærerstudentene lærer om hvordan de skal ta metodikken i bruk. Først da er vi sikre på at de får det til, om de bare vil.

Les også

Norskfaget, skjønnlitteratur og radbrekking

Kunnskapsministeren påpeker at det er viktig med dybdelæring i fremtidens skole, og det er avgjort at masteroppgave skal innføres som del av i ny lærerutdanning. Alle lærere blir nå lektorer, allmennlærerens og adjunktens tid er fordi. Men hva hjelper det om lærere behersker fag og teori, hvis de mister praksisforankring og konkret undervisningsmetodikk? Det undrer vi oss over. For læring skjer best ved engasjerende og inspirerende undervisning og ved at eleven selv blir aktiv. Det er en kjent sak at vi lærer best av å erfare, av å koble kroppen til hodet og hjertet til tanken. Benjamin Franklin uttalte at: "Tell me and I forget. Teach me and I remember. Involve me and I learn».

Vi har forsket på hvordan drama som læringsform fungerer og ser klart hvordan elevaktivitet gir dybdelæring og internalisert og mer forankret innsikt, men også opplevelse av stabilisering av selvfølelse, trygg identitet og betydningsfull tilhørighet. Dette gjelder også for elever med funksjonsnedsettelser og minoritetsbakgrunn. I de nye lærerutdanningene er drama som læringsform nærmest usynlig i planene. Vi ønsker derfor å re-innføre det obligatoriske kurset i dramapedagogikk, med fokus på drama som læringsform. Mange studenter har etter å ha tatt i bruk drama i grunnskolepraksis erfart at dette engasjerte både dem og elevene på en helt annen måte enn tradisjonell klasseromsundervisning. Dette er fordi drama skaper meningsfulle kontekster i undervisningen, som dermed skaper engasjement og lærelyst. Det pirrer en nysgjerrighet i barnet som da selv driver egen læring fremover. Elevene blir ikke sittende i en passiv mottakerposisjon.

Les også

Flere lærere til de yngste elevene

Drama betyr handling, noe som innebærer å se ting på nye måter fra andre vinkler. Det vesentlige i dramapedagogikken er utforskning av ulike sentrale dilemma i læreplanenes fag: det være seg mellommenneskelige dilemma, menneske i konflikt med samfunnet rundt seg, menneske i konflikt med naturen eller menneske i konflikt med det åndelige. I dramapedagogikken handler det ikke om å bli «matet» med ny kunnskap, men selv å «erfare» kunnskapen gjennom å være aktiv og utforskende. Vi taler om erfaringsbaserte erkjennelsesprosesser.

I flere fag i skolen utforskes det, men det unike med dramafaget er at det faktisk er det eneste faget som kan tilføre utforskningsmuligheter gjennom fiksjon, gjennom «å late som om». Det tradisjonelle klasserommet opphører å eksistere og deltakerne kan få utvide sitt perspektiv gjennom å veksle mellom tre fiksjonsnivå: en kan være i rollen som en annen enn seg selv, en kan være på et annet sted enn der en i virkeligheten er, og en kan være samlet i en annen tid enn det en i virkeligheten er.

Ved å spille ut ulike roller og belyse temaer hentet fra hvilket som helst skolefag, fra flere sider, erfarer elever å «stå i en annens sko», fordi elevene da erfarer dilemmaene på kroppen. Elevene er dermed mer forberedte på å møte utfordringene de helt sikkert vil møte senere i det virkelige liv. Drama kan bli en generalprøve på virkeligheten når klasserommet transformeres til et utforskende læringslaboratorium. Og da snakker vi om dybdelæring og læring som sitter for livet, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg