Livet mitt ble drastisk endret, og ingen vet hvorfor

Vi må forske mer på diabetes type 1.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Som 19-åring ble jeg diagnostisert med diabetes type 1. Årene som fulgte, var som en følelsesladd berg-og-dal-bane. De ubesvarte spørsmålene er dem som har preget meg mest. Det har de gjort for mange.

Rundt 23.000 mennesker har diabetes type 1 i Norge. Blant forskjellene mellom diabetes type 1 og diabetes type 2 er årsakene og forebyggingen. Min, og 23.000 andre nordmenns diabetestype, vil ikke bli borte med kostholdsendringer og trening.

Vi må i dag, grunnet manglende forskning, leve med sykdommen resten av livet.

Forstå meg rett. Dette er ikke et rop om sympati, men heller et forsøk på å bevisstgjøre folk om hva denne sykdommen medfører for titusener av nordmenn. Unge som gamle.

Før insulinet ble oppdaget, var dette kun en dødssykdom. Fremdeles kan sykdommen gi alvorlige komplikasjoner, føre til redusert livskvalitet og for tidlig død. Heldigvis har vi i dag mange gode behandlingsmetoder, men ingen kan svare på det mest grunnleggende spørsmålet. Hvorfor får man diabetes type 1?

Dessverre vet ingen årsaken til dette. Det finnes kun teorier og spekulasjon.

Dette er heller ikke et forsøk på å undergrave den forskningen som har blitt gjennomført de seneste årene. Den har vært svært god, men i en altfor liten skala. Denne sykdommen medfører dessuten store økonomiske utgifter for samfunnet. Det ropes etter mer kunnskap, men da må diabetesforskningen prioriteres.

Det er et stort behov for mer svar. Både for enkeltmennesket og for storsamfunnet. Vi kan ikke lenger bare lene oss på de gode, men dyre behandlingsmetodene. Nå må vi finne ut av hvorfor sykdommen oppstår og hvordan man forebygger den ytterligere.