Japans nye æra tar til

KRONIKK: Når japanerne går til sengs tirsdag 30. april, er det med visshet om at de neste dag vil våkne til en ny epoke i Japans historie.

HISTORISK DAG: Innbyggerne verdens største by, Tokyo, og resten av Japan går inn i en ny æra natt til onsdag, lokal tid. På bildet ser vi Shibuya-distriktet, som ligger i hjertet av det enorme byområdet. Stor-Tokyo har for tiden over 38 millioner innbyggere. Toru Hanai / NTB scanpix (arkiv)

Debattinnlegg

Harry Solvang
Professor japansk, UiB

Keiser Akihito vil være gått inn i historien som første japanske keiser som har frasagt seg tronen på over 200 år.

Fra 1. mai blir han erstattet av sønnen Naruhito, som dermed blir landets 126. keiser. Samtidig vinker japanerne farvel til Heisei-perioden, og hilser første dag i Reiwa-perioden velkommen.

Navn på æra eller periode har hatt stor betydning i Japan i cirka 1400 år. I moderne tid har navnet fulgt keiserens tid på tronen, og keisere blir referert til med periodens navn etter sin bortgang. For eksempel refereres keiser Hirohito til som keiser Showa, fordi han var keiser i Showa-perioden (1926-1989). Abdiserende Akihito har vært keiser i Heisei-perioden (1989-2019), og vil etter sin avgang bli omtalt som keiser Heisei. En ny æra innledes med år 1 og varer altså i så mange år som keiseren sitter på tronen. Mens nevnte Showa-perioden varte i 64 år, vil keiser Akihito abdisere i det 31. og siste året i Heisei-perioden.

Parallelt med æra-benevningen brukes også den gregorianske kalenderen i Japan. Det vil si at ett og samme år kan uttrykkes på minst to måter. For eksempel kan fjoråret betegnes som 2018 eller Heisei 30.

Les også

Les også: Etter fjorten år i Norge, er det ett norsk ord Nazuki aldri blir vant til

Kuriøst nok vil året en ny æra innledes, kunne refereres til på hele tre ulike måter. Inneværende år vil kunne benevnes som 2019, Heisei 31 – og fra 1. mai som Reiwa 1.

Systemet med at et gitt år refereres til med æra-navn og årstallet i denne æraen ligger innebygd i viktige samfunnsinstitusjoner og er dypt forankret i japansk kultur og tankesett. Statlige og kommunale institusjoner bruker æra-navn både i papirbaserte og digitale dokumenter. Japanske sirkulerende mynter, som fins i seks ulike varianter i hyppig bruk, er preget med årstall fra Heisei-perioden. Aviser, togbilletter, kvitteringer og kalendre kan ha dato og årstall markert på tradisjonelt japansk vis eller vestlig vis, eller begge deler.

FAR OG SØNN: Keiser Akihito (til høyre) abdiserer, her sammen med tronfølgeren Naruhito, som blir Japans nye keiser. NTB scanpix (arkiv)

Selv om mange – spesielt yngre japanere – foretrekker vestlig kalender, er det lite som tyder på at æra-systemet er på vei ut.

I motsetning til vestlig kalender, dreier æra seg om langt mer enn å telle år. En æra definerer en hel historisk periode og fanger stemningen og hendelsene som preget nasjonen i denne perioden. For eksempel vil Showa-perioden være forbundet med fremveksten av et militaristisk og nasjonalistisk Japan, imperialistisk aggresjon og kolonistyre i Asia, krig, nederlag, amerikansk okkupasjon, gjenreising, industriell utvikling og økonomisk vekst. For all ettertid vil politikken, hendelsene og kulturuttrykkene i denne svært dynamiske, lange og hendelsesrike perioden være synonym med keiser Showa.

Les også

Japan må droppe sølvgave til sine 100-åringer

Hva så med keiser Heisei, som han om noen dager vil gå inn i historien som? På samme måte som sin far vil han for all fremtid bli assosiert med essensen av historiske hendelser og tidstypiske trekk som har preget perioden på tronen. En vesensforskjell er at mens keiser Showa ville ha blitt dømt som krigsforbryter etter andre verdenskrig dersom ikke amerikanerne hadde holdt hånden over han, vil keiser Heisei på ingen måte være forbundet med japansk militær aggresjon. I betydningen fravær av krig har de tre dekadene i Heisei-perioden absolutt vært fredelige. Det betyr imidlertid ikke at perioden har vært utelukkende harmonisk og uten turbulens.

Når perioden i retrospekt skal defineres, er noen hendelser og trender ikke til å komme utenom. For det første gikk den euforiske optimismen i kjølvannet av den økonomiske veksten i siste del av Showa-perioden over i stagnasjon og nedgangstid tidlig i Heisei-perioden. Mens folk fablet om at Japan ville gå forbi USA som økonomisk stormakt, sprakk boblen i den grad at 90-tallet av økonomer er blitt betegnet som «det tapte tiår». Siden har strukturelle utfordringer stått i kø. Nøkkelord er synkende fødselstall, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft.

Japan har hatt sin rikelige del av katastrofer i løpet av Heisei-perioden. Med sin beliggenhet er det ikke til å unngå at landet utsettes for hyppige jordskjelv. Et av de kraftigste og mest ødeleggende i perioden skjedde i 1995, da Kobe-området ble rammet og nærmere syv tusen mennesker mistet livet. Enda verre gikk det i 2011, da det kraftigste skjelvet i japansk historie utløste en tsunami som skyllet inn over den nordøstlige kysten av øyen Honshu. Følgene – mer enn atten tusen mennesker omkommet, atomkraftverk satt ut av spill, utslipp av radioaktive stoffer og tvangsevakuering – er velkjent.

Heisei-perioden har også vist at partiet LDP`s politiske dominans ikke er styrt av naturlover. I 2009 ble partiet nærmest feiet ut av Underhuset, og dets over 50-årige styringsmonopol ble erstattet med regjering fra partiet DPJ (demokratene). Etter tre år ved makten ble DJP imidlertid skjøvet ut av regjeringskontorene og LDP var tilbake i førersetet. Det vesentlige er likevel at partiet fikk erfare at også japanske velgere har sin smertegrense.

Les også

5 ting du ikke visste om japanske kirsebærtrær

Utenrikspolitiske konflikter har også satt sitt preg på perioden. Strid med Kina om suvereniteten over noen ubebodde holmer i Østkinahavet har blusset opp med jevne mellomrom. Spesielt ille var det i 2012, da sammenstøt mellom kinesiske patruljebåter og japansk kystvakt utløste kraftige antijapanske opptøyer i Kina. Enda mer spent har forholdet til Nord-Korea vært. Bortføringer av japanske statsborgere, stadige atomprøvesprengninger og rakettoppskytninger over japansk område har ført til gjentatte krisemøter og fordømmelser.

Paragraf 9 i den japanske grunnloven, som fastslår at Japan frasier seg retten til å føre krig og å ha militære styrker, har stadig blitt utfordret i perioden. Selv om de japanske selvforsvarsstyrkene så langt har bistått med humanitært arbeid og gjenoppbygging av infrastruktur i krigsherjede land som Irak og Sudan, åpner en nytolkning fra 2015 muligheten for at disse styrkene også kan settes inn dersom et alliert land (USA) blir angrepet militært.

Utviklingstrekk, uløste konflikter og politiske spørsmål som har dominert Heisei-perioden, blir ikke borte selv om kalenderen tilbakestilles og en ny keiser kommer på tronen. Den psykologiske og symbolske betydningen av å ta fatt på en ny æra – følelsen av en ny start – er nok langt sterkere. Siden overgangen til Reiwa-perioden ikke faller sammen med sorg over en bortgått keiser, får det japanske folket en sjelden anledning til å feire. Det trenger de. Snart er de tilbake i hverdagen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg