Før jeg kom ut av skapet, var jeg livredd

Jeg skriver dette til deg, Elisabeth Gjerde.

ADVARER: Bak påstandene om «helbredelse» av homofile ligger en lang og vond historie med systematiske overgrep, skriver Ida Skibenes. Privat

Debattinnlegg

Ida Skibenes
Bergen

I BT 30. oktober skriver du: «Individer med andre tanker, ideologier eller synspunkter enn det som passer innenfor disse sylskarpe politisk korrekte idealene, står i fare for å bli utsatt for trakassering, sanksjoner og utestengelse.» Samtidig takker du NLA for å legge til rette for et arrangement som handler om å omvende homofile.

Jeg er åpen homofil, og har vært det i over ti år. Før jeg kom ut av skapet, var jeg livredd. Jeg fryktet å miste venner, familie, fremtidige jobber, muligheten til å stifte familie.

Les også

Ytringsfriheten gjelder bare for de politisk korrekte

Frykten var der ikke uten grunn. For i år etter år var det nemlig politisk korrekt å sykeliggjøre homofile, å fengsle og skamme de til stillhet. Mennesker som etter hvert sto frem, særlig de som hadde en sentral plass i mediene, risikerte alt ved å gjøre dette.

Heldigvis gjorde de det allikevel. Heldigvis gjorde de det litt mindre vanskelig for meg og alle andre som etter hvert skulle velte eller liste oss ut av skapet. For min del må folk få lov til å mene akkurat det de vil, så lenge de ikke gjør seriøse, og til tider grove forsøk på å tråkke over våre rettigheter.

Når du takker NLA, sier du også indirekte at du synes det er helt greit, eller i alle fall ganske uproblematisk, at homofile behandles som syke mennesker som kan helbredes. Bak dette igjen ligger en lang, vond og pågående historie med systematiske overgrep mot mennesker som bare vil leve livet sitt som den de faktisk er.

I andre land blir unge mennesker fremdeles sendt i terapi for å bli heterofile. De samme unge menneskene havner dessverre altfor ofte på selvmordsstatistikken til landet de bor i.

Om noen vil ytre seg mot homofili eller abort, er de velkommen til å delta i debatten. Men å prøve å endre praksis, lover eller rett og slett mennesker, og dermed gjøre direkte skade på folk, er ikke noe jeg synes vi skal ta lett på.

Du bekymrer deg for utestenging og trakassering av dem som ikke passer inn i det du mener er en ytringsfrihet definert av «oss». Er du like bekymret for den skaden det kan gjøre å tillate og akseptere at de som ønsker oss tilbake til 50- og 60- tallet får fritt spillerom?

Delta i debatt, si din mening. Og om bekymringen for homofilt ekteskap blir for stor, har jeg noen trøstende ord å avslutte med: Du kan elske akkurat hvem du vil, det er det som er så fint med ytringsfriheten.