Når man kutter gjennom beinet

Det er ikke ofte jeg blir så sint at jeg skriver om det i offentligheten, men nå er jeg faktisk forbannet.

Publisert:

KREVENDE: Regjeringen tar som utgangspunkt at alle under 25 år ligger på sofaen hjemme hos mor og far og bare ikke gidder. De har åpenbart aldri vært gjennom alt som kreves for å få innvilget AAP, skriver Andrea Holst. GEIR MARTIN STRANDE (ARKIV)

Debattinnlegg

Andrea Holst
Tidligere Nav-klient

Jeg ble alvorlig syk i tenårene og var prisgitt Nav for å klare meg. Jeg var mye innlagt på sykehus og hadde perioder hvor jeg var totalt sengeliggende. Det var uaktuelt for meg å snakke om jobb, jeg hadde mer enn nok med behandling. Det skjønte både Nav og jeg.

Fokuset ble derfor å få meg frisk nok til at jeg kunne begynne i arbeidsutprøving. Det var ingenting jeg ønsket mer enn det, og jeg jobbet beinhardt i mange år. Til slutt måtte jeg akseptere at jeg ikke hadde kapasitet til full jobb. Å være avhengig av Nav og arbeidsavklaringspenger (AAP), var aldri noe jeg ønsket. Det var heller ingen hvilepute.

Det var knallhard jobbing for å bli frisk og enda hardere jobbing for å få avklart arbeidskapasiteten min.

Regjeringen foreslår nå at unge, syke mennesker som går på AAP, skal nå få redusert den månedlige stønaden fra 13.876 kroner til 9671 kroner (etter skatt). Det er 4205 kroner mindre å leve for hver måned. Dette skal de betale husleie, strøm og alt annet med. Det er faktisk ikke mulig.

Da jeg fikk AAP, hadde jeg med nød og neppe råd til å leie en ettroms hybel. Jeg hadde ikke råd til noen form for «luksus», som for eksempel middag hver dag. Likevel var ordningen den gangen beskrevet som «lukrativ».

Jeg skulle likt å se Erna leve på den summen og hva hun hadde gjort da.

Regjeringen tar som utgangspunkt at alle under 25 år ligger på sofaen hjemme hos mor og far og bare ikke gidder. Det er absurd å anta. De har åpenbart aldri vært gjennom alt som kreves for å få innvilget AAP.

Legeerklæringer, søknader, skjemaer og måneder med ventetid. Det er ikke noe du får hvis du «bare ikke gidder» og det har aldri vært lukrativt.

De unge som kan bo hjemme, er privilegerte. Det er ikke alle forunt. De som er syke og ikke klarer å få seg en jobb, blir sittende med svarteper. Hvordan skal de finansiere et liv? Jeg skriver ikke engang et verdig liv, for det har man aldri kunnet ha på minstesats.

Går regjeringen inn for disse kuttene, er det faktisk ikke mulig å leve for dem som blir syke i ung alder. Man kan ikke sammenlikne syke med studenter. Man skatter ikke av studielån, så å sette summene opp mot hverandre er ren idioti. En student kan dessuten ta seg en deltidsjobb om de trenger mer penger. Ikke minst er studenttilværelsen en midlertidig periode som fører til høyere lønn og jobb på sikt.

Å være syk på AAP fører til hull i CV-en og svært lite annet å skryte av.

Nå har jeg heller ikke nevnt de økte utgiftene til behandling og medisiner som denne gruppen har. Eller at mange har en helsetilstand som er så dårlig at å bo billig i kollektiv blir umulig.

Hva hjelper det at regjeringen så sjenerøst vil bruke de sparte pengene på å få disse menneskene ut i jobb? Mange av dem er så syke at det er utenkelig med det første.

Når skal de få pusterom til å gå i behandling og bli friske? Hvor er planen for når disse menneskene skal rekke å gå i behandling?

Det finnes snyltere. Det gjør det på alle plan i samfunnet, men det er ikke dem man straffer med disse kuttene! Det er de som er nødt til å overleve på dette latterlige beløpet som blir straffet. Jeg trodde faktisk kollektiv avstraffelse var i strid med menneskerettighetene.

I dag er jeg i gradert arbeid og priser meg lykkelig for at jeg er ferdig med arbeidsavklaringspenger. Livet mitt besto av harde prioriteringer, men jeg er glad for at jeg var syk i en tid hvor AAP var en reell mulighet for overlevelse. Jeg fikk tiden jeg trengte til å bli frisk. Hadde jeg falt under dagens ordning, hadde jeg trolig aldri kommet tilbake til arbeidslivet.

Jeg lurer på hvordan dette skal gå. Stakkars, stakkars dem som blir alvorlig syke i dagens samfunn. Det unner jeg ingen. Jeg er rett og slett uvel.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg