Å leve i fornektelse

Vi må fri oss fra det fossile.

Publisert Publisert

BILLIGERE: Fornybar energi har raskt falt i pris og utkonkurrerer snart både kjernekraft og fossil energi, skriver Peter Haugan. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Peter Haugan
    Hav-, klima- og energiforsker på Havforskningsinstituttet og UiB
  1. Leserne mener

Jonny Hesthammer, tidligere professor i geovitenskap ved UiB, leverer i BT 29.12 et logisk selvmotsigende og underlig innlegg der han påstår at fossil energi og kjernekraft trengs for å nå nullutslipp.

Han siterer det internasjonale energibyrået (IEA) på at norsk olje og gass er sentralt for å nå klimamålene og at verden «må ta hånd om» et økende antall oljeekvivalenter i 2050. Men det trenger ikke nødvendigvis være slik, og selvfølgelig er det ingen globale scenarioer som forutsetter akkurat norsk olje og gass.

Begrepet oljeekvivalenter er misvisende i en fornybar, elektrifisert og energieffektiv fremtid. Da er det sluttbrukerenergi og energitjenester som teller, ikke hva som tilsvarer brennverdien i et tonn olje.

Les også

Jonny Hesthammer: «Vi når ikke nullutslipp uten fossil energi»

Hesthammer fremhever kjernekraft som energikilden med lavest CO₂-utslipp. Men det er også feil. Vindkraft på land har lavere medianutslipp per kwh. Dessuten unnlater han å sitere IEA på noe som IEA er gode på, nemlig realistiske kostnadstall. I kontrast til nesten all annen etablert virksomhet på industriell skala har kjernekraft blitt dyrere og dyrere med tiden (mye på grunn av sikkerhet og avfallshåndtering).

Fornybar derimot har blitt raskt billigere og utkonkurrerer snart både kjernekraft og fossil energi på direkte kostnader overalt i verden. Dette gjelder selv før man har tatt med kostnader til karbonfangst og lagring for den fossile energien. Regnestykket blir enda klarere hvis man tar med samfunnsøkonomiske kostnader inkludert liv og helse for befolkningen.

Det er flere misvisende påstander. Imidlertid kan det være vel så viktig å stoppe opp og reflektere over hvorfor og hvordan slike uttalelser kan oppstå. Den amerikanske sosiologen Karie Marie Norgaard gjorde vinteren 2000/2001 feltarbeid i «Bygdaby» på Vestlandet og skrev seinere boken Living in Denial (Å leve i fornektelse). Norge var et spesielt interessant land for Norgaard å studere.

Les også

Professor: «Norge, dere må slutte å lure dere selv»

Vi har god allmennutdannelse, nær tilknytning til naturen, og en oppfatning av oss selv som positive bidragsytere til verdens utvikling. Alt sammen særtrekk som kolliderer med tanken på at vi med vårt levesett og oljevirksomhet skulle kunne påvirke klima og miljø negativt.

Sosiale mekanismer gir gjensidige bekreftelser på at vi gjør det rette. Iblant setter vi oss ned for å snakke om klimaendringene, men så reiser vi oss opp uten å ta konsekvenser av det vi har snakket om. Vi ser ikke klimatiltak som relevant for lokal eller regional politikk, og fortsetter stort sett som før på de fleste områder. Jonny Hesthammers kronikk er både et godt eksempel på og et aktivt bidrag til styrking av den norske klimafornektelsen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg