Retusjerte ansikter og kropper er «fake news»

Vi må få vite om personene som er avbildet, er fikset på.

Publisert:

FEILAKTIG BILDE: Motebransjen og reklameindustriens utstrakte bruk av retusjering skaper urealistiske skjønnhetsideal, skriver byråd Lubna Jaffery. Foto: Ivan Steshenko

Debattinnlegg

Lubna Jaffery
Byråd for arbeid, sosial og bolig (Ap)

Fra vi er barn, blir vi utsatt for tydelige og strenge skjønnhetsidealer fra reklamen. Mange av dem er umulig å leve opp til både for gutter og jenter, og dette kan føre til dårlig selvfølelse.

Altså, hvordan de føler om seg selv, om de liker hvem de er og hvordan de ser ut. Derfor er jeg glad for at bystyret i Bergen sender inn høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet sitt forslag til endringer i
markedsføringsloven.

Forslaget gjelder blant annet innføring av plikt til å merke retusjert reklame. Målsetningen er å motvirke kroppspress blant barn og unge. Vi kan ikke sitte stille å se på at barn og unge får dårligere selvbilde på grunn av bilder som lyger.

Det som for få år siden ble oppfattet som en vill feministisk idé, kan nå bli norsk lov. Det er en viktig seier for kvinnebevegelsen, som lenge har kjempet for en slik merking.

Lubna Jaffery. Foto: Bård Bøe

Vi er forskjellige. Noen av oss har stor rumpe og stor mage, andre har tynne bein og smale skuldre. Noen har kviser, andre fregner. I en verden der teknologien gir oss mange muligheter, er det viktig at vi stopper opp og gir beskjed når noe ikke er greit.

Å retusjere ansikter og kropper gir oss et feilaktig bilde av hvordan vi ser ut. Det er rett og slett «fake news».

Vi vet at barn og unge er en særlig sårbar gruppe når det kommer til eget selvbilde. I Folkehelseoversikten for Bergen kommune 2019 kommer det frem at av 4073 elever i 8. trinn oppgir 16,5 prosent at de hadde psykiske plager/vansker av varierende grad.

Hvorfor ungdom sliter psykisk er sammensatt, men vi vet fra forskning at det er sammenheng mellom reklame, kroppspress og psykisk helse.

Det er naivt å tro at merking alene vil få slutt på kroppspress, men det vil nok i større grad gjøre samfunnet bevisst på at alt en ser på bilder, ikke alltid er som i virkeligheten. Og det er spesielt bra for barn og unge som lærer å bli kjent med egen kropp og eget selvbilde.

Formålet med et merkekrav er at det skal fremgå at personene som er avbildet, er fikset på. Motebransjen og reklameindustrien har lenge fått hard kritikk for utstrakt bruk av retusjering, som skaper urealistiske skjønnhetsideal.

Men det er ikke bransjen alene som er skyld i kroppspress, og derfor kan ikke merking alene fjerne dette. Alle vi som er voksenpersoner og har kontakt med barn, må bli flinkere til å tenke over hvordan vi omtaler egne kropper og selvbilde. Hvordan kan vi bidra til at barn og unge får et bedre forhold til egen kropp?

Vi kan i hvert fall starte med å være gode forbilder.

Merking av retusjert reklame er et viktig steg på veien mot mer bevisstgjøring, og jeg er glad for at det endelig er flertall på Stortinget og i regjering for denne loven.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg