Beredskap er mer enn sikring av bygg

Regjeringen har overhodet ikke forsømt beredskapsarbeidet. Det er knapt noen sak som opptar regjeringen mer enn å holde landet trygt.

PÅ VIDDENE: Om man mener manglende sikring av bygg anno 2015 betyr at regjeringen ikke har styrket beredskapen, er man rett og slett på viddene, skriver Peter Christian Frølich (H). Rune Sævig

Debattinnlegg

Peter Frølich
Stortingsrepresentant (H)

Riksrevisjonen skrev i fjor en rapport som er kritisk til arbeidet med å sikre bygg og objekter i Norge. Rapporten er alvorlig, og tas på like stort alvor. Som BT selv skriver i sin kritiske lederartikkel om saken, har det heldigvis skjedd en del positivt siden den gang.

Det er kanskje ingen overraskelse at jeg som Høyre-representant mener at regjeringen gjør et veldig godt arbeid. Men alt er selvsagt ikke perfekt. Noen ganger er kritikk helt på sin plass. Men den må være rettferdig. Grunnen til følelsen av urettferdighet er denne: Objektsikring er tross alt bare en mindre del av beredskapsarbeidet. Beredskap er så mye, mye mer.

Beredskap er antall politifolk på vakt. Det er politiets utstyr. Det er tilgang til helikoptre. Det er sivilforsvarets rutiner. Det er brannvesenets rutiner. Det er innretningen av helsesystemet. Det er prosedyrer for å sette inn Forsvaret mot terrorister. Det er trening for politiet. Det er trening for Forsvaret. Og det er samtrening mellom dem. Det er etterretning. Det er overvåkning. Det er samarbeid med andre makter. Og – ja – det er sikring av bygg.

Om man mener at manglende sikring av bygg anno 2015 betyr at nasjonen vår er blottlagt, og at regjeringen ikke har styrket beredskapen, er man rett og slett på viddene.

Les også

Strenge sikkerhetstiltak når Stortinget diskuterer manglende terrorsikring.

For å ta noen metaforer til hjelp: Om Branns keeper Piotr Leciejewski slipper inn et dustete mål, er han ikke en elendig keeper av den grunn. Om en elev får 9/10 rette på matteprøven, gir man ikke stryk. Om regjeringen i de første årene jobbet for sakte med objektsikringen, kan man ikke glemme de utallige tiltakene på andre, sentrale felt.

Sannheten er at beredskapen er kraftig styrket, til tross for manglene som riksrevisjonen påpekte i et øyeblikksbilde i 2015.

Denne påstanden må selvsagt begrunnes. Listen over tiltak er lang. Og jeg beklager på forhånd om den blir for lang. Men den må nevnes, for å motvirke det unyanserte bildet som noen prøver å gi av situasjonen.

Dette er noe av det Erna Solbergs regjering har gjort:

  • Det har blitt mye lettere å sette inn Forsvaret i terrorsituasjoner.
  • 6150 personer fra politi-, brann- og helsevesenet har fått trening i å håndtere skytemassakre.
  • Helikopterberedskapen er betydelig forbedret. Det kommer tre nye politihelikoptre. I tillegg kommer det 16 nye redningshelikoptre frem mot 2020.
  • Antall årsverk i politiet har økt med nesten 2000 under Solberg. Vi nærmer oss to politifolk per 1000 innbyggere. Det er historisk høyt.
  • Politireformen har gitt mer ressurser til operativ polititjeneste. Det er innført krav om rask responstid for politiet, for første gang i norsk historie. Og viktigst av alt: Kravet overholdes.
  • Antall politifolk i Beredskapstroppen er økt med 50 prosent. Dette gjør at de er på døgnkontinuerlig alarmberedskap med maks fem minutters varsel. I tillegg er nå over 1000 politiansatte spesialtrent for å løse skarpe situasjoner.
  • Rutinene for bevæpning av politiet er forbedret. Politiet har lettere tilgang til våpen enn før.
  • Etterretningstjenesten og PST er kraftig utvidet, og kan lettere avsløre terrorplaner. Politiet kan nå bekjempe terror gjennom bruk av skjult dataavlesning.
  • Vi har startet gjenoppbyggingen av Forsvaret. De neste 20 årene har vi forpliktet oss til å bruke over 1 billion kroner på Forsvaret.

Å anklage Erna Solberg for å ha sovet på vakt faller rett og slett på sin egen urimelighet. Det er knapt noen sak som opptar regjeringen mer enn å holde landet trygt. Bare det faktum at Høyre er det eneste partiet som går til valg med forsvar og beredskap som en hovedvalgkampsak, sier litt. Det håper jeg velgerne merker seg.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg