Derfor dropper elevene ut

Ensomhet, mangel på venner og dårlig forhold til lærere påvirker elevenes tanker om å avslutte skolegangen.

Publisert Publisert

SKOLE: Ansvar for egen læring legges som en brutal bør på unge skuldre, mener innsender. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

Debattinnlegg

  • Erik Nordgreen
    Universitetslektor Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

Bergens Tidende etterlyser i sin leder 3. mars en mer nyansert debatt om frafall i videregående skole. En nyansering er å rette søkelyset mot relasjonelle forhold.

En stor del av forskning på frafall har vært opptatt av elevers bakgrunn som kjønn, karakterer fra ungdomsskolen, foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske forhold. Slike variabler bidrar til å frikjenne videregående skoler for ansvar. Blikket rettes bort fra pedagogisk praksis og over på forhold en i liten grad kan endre. Unge gutter og jenter med håp om en god og trygg fremtid dropper ut eller skyves ut felleskapet.

Få stiller seg i kø for å påta seg ansvaret. Snarere tvert imot. Ansvar for egen læring legges som en brutal bør på unge skuldre.

Undersøkelser viser at den sosiale opplevelsen av skolehverdagen i stor grad påvirker elevenes tanker om å avslutte skolegangen. De opplever ensomhet, mangel på venner og lite god relasjon til lærere. Grunnleggende menneskelige behov blir ikke tilstrekkelig imøtekommet. Behovet for å bli sett, forstått og anerkjent er grunnleggende for alle mennesker. Dette behovet svekkes ikke med alderen, og lærerne i videregående skoler har hovedansvaret for å komme elevene i møte.

Les også

Fraværsgrensen fikser ingenting

En sentral suksessfaktor er lærere som gir dem håp om at «dette kommer du til å klare.» Motivasjon skapes og vedlikeholdes når elevene møtes med et oppriktig engasjement fra lærerne. Elever med psykiske vansker fortjener og profitterer i særlig grad på et godt relasjonelt klima.

Inkluderende og relasjonsbyggende lærere skal tilskrives mye ære. Det er deres kompetanse, etiske ryggrad og elevsyn som må få nødvendige vekstvilkår i skolen. Da trengs arenaer for gode kollektive prosesser innad på den enkelte skole. Og samtidig lytte til T.S. Elliot: «No system can be defined so strictly that nobody needs to be good.»

Elever vil tenke mer tilbake på den gode lærer enn på det gode systemet. Skolers evne til å kompensere for elevers risikofaktorer, heller enn å la seg paralysere av dem, vil kunne virke inn på hvor mange elever som gjennomfører videregående utdanning.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg