Ikke la Bergen se ut som en trist forstad i Finland

Jeg har en innstendig bønn: Dropp den helsikens kassebygg-arkitekturen én gang for alle.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Snart får Bergen en ny bydel på Dokken. Dette er århundrets mulighet til å lage noe ikonisk og bergensk. Noe som skaper internasjonal oppmerksomhet. Noe som dukker opp ved siden av Bryggen og Fløibanen om man googler byen vår.

Men da planene for Dokken nylig ble presentert, dukket de sannelig opp igjen: Byggene som ser ut som Tetris-brikker på rekke og rad. Masseproduserte blokker som man like gjerne kan finne i en trist forstad i Finland.

Jeg mener ikke å tråkke på noen arkitekt-tær, men urbergenseren i meg skriker: Ta skissetegningene deres, krøll dem hardt sammen, og kast dem på bosshaugen. Hell på bensin og tenn et bål, for sikkerhets skyld.

Begynn på nytt. Skap noe tidløst og vakkert i stedet!

Hent mer inspirasjon fra den arkitekturen vi allerede har. Se på Telegrafen, Bryggen, Finnegårdsstuene, Den Nationale Scene, Grieghallen, Permanenten, Byparken, gamle Bergen Bank. Fang opp sjarmen fra Nordnes og Sandviken, Fjellsiden og Nygårdshøyden.

Bruk litt mer tre og mur, og litt mindre betong og glass.

Lag en bydel som speiler byens historie og sjel.

Nei, jeg mener ikke at vi skal kopiere gamle dager som et slags Disneyland. Men vellykket arkitektur må bygge på tradisjoner og identitet.

Det må være gjenkjennelig for folk. Det må imponere oss, samle oss, gjøre oss stolte av byen vår – og ikke på død og liv provosere eller «tenke nytt».

«Nytenkende» arkitektur har en lei tendens til å ende opp som ADO Arena, Bygarasjen, de grå næringsbyggene på Marineholmen eller de knæsj-fargede studentboksene i Møllendal – for å nevne noen av de mange arkitektoniske mageplaskene i denne byen.

Om stygg arkitektur hadde vært straffbar, hadde de ansvarlige utbyggerne vært bak lås og slå for lengst. De har ødelagt byen nok. Bare ta en tur langs bybanetraseen og se på galskapen. Ettertiden vil dømme dem nord og ned.

Jeg har fått så ubeskrivelig nok av mastodontbygg med pastellfarger. Jeg er så lei av krampaktig «trendy» arkitektur med skjeve tak og rare vindusfasonger. Jeg orker ikke flere klosser som er klippet og limt fra Obos-katalogen.

Grønt gress på taket? Det imponerer meg ikke så lenge det er plassert på toppen av en kjønnsløs eske. Passivhusene kan være så karbonnøytrale de bare vil; så lenge arkitekturen er en aktiv destruksjon av byens identitet, kan de dra dit pepperen gror.

Noen vil kanskje si at skjønnhet kommer an på øyet som ser. Den britiske filosofen Roger Scruton viet et langt liv til å bevise det motsatte: Det finnes vakker arkitektur, og det finnes stygg arkitektur. Det vakre skaper tilhørighet og trivsel. Stygghet gjør oss likegyldige og ulykkelige.

Arkitektur påvirker oss alle. Når det bygges et grusomt fylkesbygg i Bergen sentrum, slipper ingen av oss unna. Ikke engang kommende generasjoner.

Derfor er arkitektur også politikk – på blodig alvor.

Kampen for bedre arkitektur har ingen quick fix, men den bør starte med følgende: Om ikke utbyggerne i denne byen klarer å lage noe vakkert lenger, bør bystyret sette foten ned i påvente av noen som faktisk klarer det. Jeg vet at det finnes arkitekter der ute som ser verdien av skjønnhet, historie, identitet, kvalitet og tradisjon. La dem slippe til.

PS: Ikke alle forslagene til ny bydel på Dokken er katastrofe. Noen av illustrasjonene har forslag som kan kle en gammel hansaby: Kanaler. Allmenninger. Store parker. Trehus med tak som ikke ser ut som helikopterlandingsplasser. Det er en fin begynnelse.