Næringen sitter med skjegget i postkassen

DEBATT: Forbrukerne sier de ønsker å spise mindre kjøtt, og salget av vegetarprodukter skyter i taket.

DEFORMERT: Menneskets tidsalder vil være kjennetegnet av fossilene etter broilerkyllingen. Den er avlet opp for å produsere mest mulig kjøtt på kortest mulig tid, men er så deformert at den ikke klarer å stå, skriver innsender. Foto: NTB scanpix

  • Marie Henriksen Bogstad
    Agroøkolog i NOAH - for dyrs rettigheter
Publisert:

Anders Felde, leder i Sogn og Fjordane Bondelag, prøver i BT 25. november å argumentere for at vi kan spise kjøtt med god samvittighet uten å skade miljøet. Dessverre for ham er dette stikk i strid med alle faglige råd. Flere omfattende studier og FN-rapporter viser til drastisk tap av naturmangfold, spesielt siden industrialiseringen av landbruket.

Mange har hørt om skipet fra Brasil som ankommer Fredrikstad med soya til kraftfôr. 40-50 prosent av kraftfôrråvarene er importert, og soyaen produseres i stor grad i savanneområder og avskoget regnskog. Savannen og regnskogen er rike på biologisk mangfold, men er også bebodd av urbefolkning som i konkurranse med industrien blir presset ut av disse områdene.

Når Brasils president J. Bolsonaro uttaler at han ønsker å blottlegge Amazonas for ressursutnyttelse og fjerne urbefolkningens rettigheter, bør det bli tydelig for oss at kjøttet på tallerken langt ifra kan spises med god samvittighet.

Menneskets tidsalder er i ferd med å utradere de ville dyrene på kloden. Ifølge forskere vil dens kjennetegn være fossilene etter broilerkyllingen.

Det finnes utallige slike eksempler:

OVERFORBRUK: Vi trenger en systemendring, skriver innsenderen. Foto: Håvard Bjelland (arkiv)

Avlsoptimismen er drevet frem av økonomi og krav til effektivitet, den har ledet oss dit vi er i dag, og er en farlig blindvei.

Så hva slags matproduksjon vil vi ha? Vi må spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt og bær, og mer av det bør produseres i Norge.

Felde vil også redusere matsvinn, noe det er lett å være enig i. Det jeg derimot undres over, er hvordan dette samsvarer med kjøttspising på dagens nivå. På 50-tallet produserte vi 5-8 ganger så mye rotgrønnsaker og poteter som det vi gjør i dag. Nå brukes de gode jordene i hovedsak til husdyrproduksjon. Dette skyldes et sammensurium av forbruk, politiske virkemidler og økonomi.

Likevel sitter næringen nå med skjegget i postkassen. Forbrukerne sier de ønsker å spise mindre kjøtt, og salget av vegetarprodukter skyter i været. Samtidig preger overproduksjon så å si alle ledd i husdyrsektoren, og dyrevelferdsskandaler dukker stadig opp. Potensiale for å produsere mer vegetabiler i Norge er stort, og det er et behov for mer forskning og utvikling på mulige plantesorter til dyrking og foredling av produkter som kan overta markedet fra kjøtt- og melkeprodukter.

Vi trenger en systemendring. Når det er oversvømmelse i kjelleren og råte i veggene, så nytter det lite å male om stuen. Da er man nødt til å totalrenovere.