Jeg har høye forventninger til den nye kulturministeren

Staten har de største økonomiske musklene i Norge. Likevel er det ofte nettopp staten som stikker fra regningen når kostnadene for viktige reformer skal fordeles.

FORVENTNINGSFULL: I disse dager snekrer Kulturdepartementet på en ny kulturmelding, den første overordnede kulturpolitiske planen siden 2003. Som kulturbyråd i Bergen har jeg høye forventninger, skriver Julie Andersland. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Julie Andersland
Byråd for klima, kultur og næring (V)

Når den nye kulturmeldingen vedtas, vil det være femten år og fire stortingsvalg siden sist Stortinget staket ut kursen for kulturpolitikken i Norge.

Det viser at meldingen må ha et langsiktig perspektiv. De neste tyve årene bør norsk kunst- og kulturliv satse både på brede og smale uttrykk, på en måte som er synlig og nyskapende også i internasjonal sammenheng.

Å fremme kunstnerisk kvalitet må være det førende prinsippet i kunst- og kulturpolitikken, og den nasjonale politikken må anerkjenne sterke kompetansemiljøer utenfor hovedstaden.

Les også

Les Frode Bjerkestrand: Den nye ministerens smørbrødliste

Internasjonalisering og digitalisering er overordnede utfordringer som vil møte oss på nær sagt alle samfunnsområder de neste tyve årene. Samtidig gir de gode muligheter for utvikling av kunst og kultur. Disse mulighetene kan imidlertid kun utnyttes ved å løse utfordringene knyttet til kunstner- og produksjonsøkonomi.

Vi kommer aldri utenom at kvalitet koster, ei heller at kulturpolitikk, som all annen politikk, handler om å prioritere.

Bergen er ikke bare en motor for regionens kulturliv, men utgjør sammen med Oslo og de andre største byene ledende kompetansemiljø innen kunst og kultur. Regjeringens regionreform skaper utfordringer og muligheter for byene som blir «hovedstad» for de nye regionene, men større ansvar må følges opp med større budsjetter.

Dette gjelder også for de institusjonene som omfattes av faste finansieringsavtaler med fordelingsnøkkel mellom stat, fylkeskommune og kommune i dag.

GAMMEL OG NY: Trine Skei Grande (V) tar over kulturministerposten, mens Linda Helleland (H) blir barne- og likestillingsminister. Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Denne finansieringen følges ikke alltid opp fra statlig hold, og Norge mangler en helhetlig tilnærming til slike «spleiselag» mellom lokale og nasjonale myndigheter.

Et eksempel er museumsreformen i Hordaland, hvor de konsoliderte museene i fylket har en langt mindre andel statlig tilskudd enn museer mange steder i resten av landet – til tross for at reformen var nasjonal og gjaldt hele Norge.

Bildet er det samme på flere andre områder.

Staten har de suverent største økonomiske musklene i Norge. Likevel er det ofte nettopp staten som stikker fra regningen når kostnadene for viktige reformer skal fordeles. Andelen statlig finansiering av viktige kulturinstitusjoner spriker fra region til region og fra by til by.

Les også

Då kulturministeren skulle flytte arbeidsplassar ut av Oslo, valde ho Trondheim og Oslo. Om Venstre får kulturministerposten, har Julie Andersland ønskjelista klar.

Den nye kulturmeldingen bør ta sikte på å erstatte lappeteppet med en helhetlig, målrettet kulturpolitikk bygget på kvalitet og kompetanse. Det er helt grunnleggende at kunstnerøkonomien styrkes de neste tyve årene.

Vi må sørge for en sterk infrastruktur rundt den enkelte kunstner i form av synlige organisasjoner, virksomheter og institusjoner som støtter og bidrar i de ulike fasene fra idé via produksjon til visning, formidling og kritisk refleksjon.

Dette kan løses ved at staten øker avsetningen til Norsk kulturråd, til organisasjonene under Norwegian Arts Abroad, og følger opp sitt ansvar for Norsk Publikumsutvikling.

Bergens kulturliv kjennetegnes av en sterk delingskultur. Aktører deler ressurser og kompetanse, og nye tiltak og initiativ ivaretas innenfor komplette verdikjeder.

Fakultet for kunst, musikk og design bidrar til rekruttering, faglig utvikling og forskning. Bredden blant aktørene vises gjennom sterke stemmer innenfor alle felt, og byens kulturliv er nyskapende, særegent og sterkt internasjonalt orientert, med god utveksling mellom amatørfeltet og profesjonelle aktører.

Les også

Nytt kaos om Sentralbadet

Bergen preges av resultatene av en langsiktig kunst- og kulturpolitikk som sørger for et godt klima mellom kulturlivets aktører, kommune og politisk nivå, og hvor alle har eierskap til planene. En tilsvarende tankegang bør prege den nye kulturmeldingen.

Videreutvikling av kulturbyen Bergen som en motor for kunst og kultur ikke bare i vår region, men i hele Norge, forutsetter en bevissthet rundt at nasjonale spydspisser på Vestlandet ikke får samme utvikling og støtte som aktører at samme kvalitet basert i Oslo.

Det er ikke provinsiell sutring, men tallenes tydelige tale.

For eksempel går 87 prosent av nasjonale midler innen filmfeltet til Oslo. Kulturdepartementet må våge å gjennomføre målrettede satsinger på nasjonale spydspisser utenfor hovedstaden.

Sammen med stat og fylkeskommune har kommunene ansvar for å prioritere tiltak som styrker den kulturelle grunnmuren, gir handlingsrom for den frie og uavhengige kunstproduksjonen og bygger solide institusjoner og organisasjoner. Gjennom våre kulturpolitiske planer vil byrådet tilrettelegge for at byen vår skal være en motor for regionen og en ledende kulturby nasjonalt og internasjonalt.

Sentralt i arbeidet med disse planene står en tro på kunstens egenverdi og kulturens samfunnsrelevans.

Skal vi lykkes, trenger vi en ny kulturmelding basert på de samme prinsippene, som prioriterer utvikling av kompetente kunst- og kulturmiljøer også utenfor Oslo.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg