Effektiv, men urimelig journalistikk

Aftenposten og BT gir en spekulativ fremstilling av Orange Helse, og skjuler godt at vi ikke har gjort noe ulovlig.

Publisert: Publisert:

HELSEVIKARER: Vikarbyrået Orange Helse har levert vikarer i helse- og omsorgssektoren til over 200 norske kommuner og helseforetak de siste ti årene. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Nils Paulsen
Administrerende direktør, Orange Helse

Det som sikkert var tenkt som en ny «Panama Papers»-føljetong, ble ikke helt som planlagt for Aftenposten. Sakene, som ble gjengitt i sin helhet i Bergens Tidende, tar utgangspunkt i et forholdsvis lite selskap som er eid via Malta i noen måneder i 2009–2010.

Dette blir blåst opp over fire helsider i «Paradise Papers», der det først og fremst spekuleres i hvordan offentlige midler disponeres.

Det som blir presentert som «Helsemilliarden», skaper engasjement og harme hos fagbevegelsen og er generelt en gavepakke for venstresiden i norsk politikk. For det er nettopp det dette handler om – politikk.

Det er flertall for EØS-avtalen i Norge, også i LO. Denne avtalen bygger på «de fire friheter» som skal sikre fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. Det betyr at norske selskap skal behandles likt med selskap i EU og omvendt. Det kan da ikke være så overraskende at selskaper organiserer seg i henhold til EØS-avtaleverket for å kunne rekruttere personell fra ett land til et annet? Min motivasjon til å starte selskap i Litauen hadde ingenting med skatt å gjøre.

For å kunne ha ansatte i Norge eller i utlandet, og levere tjenester lokalt (som leverandør og ikke fjernleveranser), må man registrere en juridisk enhet. Derfor startet vi Orange Group Baltic i 2007. Det er ikke mer komplisert enn som så. I over ti år har vi bidratt til å sikre sårt tiltrengt sykepleierkompetanse i større og mindre kommuner i Norge. Vi har i alle disse årene vært eid av norske holdingselskap. Alt overskudd som er blitt produsert i andre land er overført tilbake til Norge og skattet for i henhold til lovverket som gjelder både i EU og i Norge.

SVARER: Vi respekterer at deler av det politiske miljøet ikke ønsker private aktører i helse- og omsorgssektoren, men å bruke insinuasjoner og halvsannheter for å fremme egen sak, er å gå for langt, skriver Nils Paulsen, administrerende direktør i Orange Helse. Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten

Det faktum at Orange ikke har gjort noe ulovlig, er godt skjult i de lange sakene Aftenposten og BT presenterer. «Tåkelegging», kaller skatteekspert og professor emeritus Frederik Zimmer det. I etterkant av denne saken skrev han et debattinnlegg i Aftenposten, der han utdyper det ene sitatet som avisen valgte å publisere.

Han skriver: «Aftenposten legger derfor mye mer i saken enn den gir grunnlag for. Leseren ledes til å tro at må stikke mer under, siden skattyteren har etablert et selskap i et skatteparadis. Fremstillingen er preget av en mistenkeliggjøring som gjør skattyteren urett.»

Nyansen han ga, forsvant helt blant spekulasjoner om aggressiv skatteplanlegging og vår organisasjonsstruktur.

At journalistene konsentrerer seg om hvordan ting har vært, og ikke hvordan de er i dag, gjør at debatten i etterkant skjer på feil premiss. Avisen velger å løfte dette opp på et høyere politisk nivå når de i oppfølgingssaken angriper kundene våre for manglende kontroll på våre lønns- og arbeidsvilkår. Denne saken er vinklet slik at leseren sitter igjen med et inntrykk av at dersom disse 51 kommunene hadde kontrollert oss, så ville de avslørt feil eller ulovligheter på lønns- og arbeidsvilkår. Er dette rimelig?

En kommune har kanskje årlig kjøpt tjenester for 500.000,- hos oss, mens de har lagt asfalt og bygget kulturhus for flere millioner. Offentlige midler bør og skal kontrolleres, men det er ikke vanskelig å skjønne at all denne medieomtalen vi får handler om å skape politisk debatt. Arbeidstilsynet var hos oss i oktober og utkastet til deres rapport er oversendt oss. De skriver følgende om arbeidstidsbestemmelsene: «Det er ikke funnet brudd på bestemmelser om arbeid og hviletid (…)» og videre om lønn: «Arbeidsgiver har i forkant av tilsynet opplyst at minstesatsene for lønn følger satsene fra Kommunenes Sentralforbund» samt «lønnsslipper viser bruttolønn i tråd med arbeidsgiver opplysninger», altså rett lønn i henhold til det de ansatte har krav på.

MANGE AVTALER: Over 200 norske kommuner har hatt avtale med Orange Helse i Norge. Her står bilene til selskapet parkert ved kontoret i Asker utenfor Oslo. Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten

Regnestykket som presenteres i avisen viser en Orange-ansatt med 88 kroner utbetalt, som sidestilles med en kommunalt ansatt med sine 145 kroner utbetalt. Våre ansatte har bruttolønn i tråd med KS-tariff, men Aftenposten velger å introdusere et nytt sammenlikningsgrunnlag, nemlig «utbetalt lønn». Dette er veldig effektiv journalistikk, men fremstillingen faller imidlertid på sin egen urimelighet.

Jeg tror flere kan være enig med meg i at utbetalt lønn sier lite om lik lønn. Skal dette være sammenliknbart må også den offentlige ansattes husleie, internett, transport og studielån tas med i regnestykket.

Det har vært mye snakk om EUs vikarbyrådirektiv og hva som faller inn under likebehandlingsprinsippet. Så vidt meg bekjent er det ingen kommune som dekker bolig eller reise til og fra jobb for sine ansatte. Jeg kan heller ikke forestille meg at de vil betale språkopplæring for en potensiell ansatt.

KRITISK: Det faktum at Orange ikke har gjort noe ulovlig, er godt skjult i de lange sakene Aftenposten og BT presenterer, skriver Paulsen. Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten

Vi har hatt disse modellene i mange år og vært helt åpne om at de eksisterer. Da Vikarbyrådirektivet og likebehandlingsprinsippene ble etablert, kontrollerte vi at vi ikke opererte i strid med loven, hvilket vi ikke gjorde. De siste årene har det imidlertid kommet nye krav om at trekk for bolig og reise ikke aksepteres i anbud som gjelder helsevikarer. Vi snakker her om helt lovlige trekk i henhold til Arbeidsmiljøloven, som nå begrenses kontraktuelt av flere norske kommuner.

Det er ingen hemmelighet at avisene liker sensasjoner og avsløringer. Det har vi selv merket når de skriver «vikarbyrå kastet ut av Bergen» og «mistet flere kontrakter». Dette er rett og slett feil. I Bergen ble hjemmesykepleieavtalen vår rekommunalisert ved kontraktslutt etter en hestehandel i byrådet slik at Bybanen skulle gå over Bryggen, mens vi helt enkelt tapte vikarkontrakten på pris. Vi leverer fremdeles brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Bergen, og i starten av 2017, etter den mye omtalte revisjonen, fikk vi hjemmehjelpskontrakt med kommunen.

Dette er politikk mer enn noe annet. Det kan vi lett se når ministre og stortingsrepresentanter kappes om å mene noe om bruk av vikarer og bemanningsbyrå. Vi har stått i dette i ti år, da vi er alt venstresiden misliker i helsesektoren: «Bestemor på anbud», bemanningsbyrå og det at vi har en annerledes organisasjonsstruktur.

Vi respekterer at deler av det politiske miljøet ikke ønsker private aktører i helse- og omsorgssektoren, men å bruke insinuasjoner og halvsannheter for å fremme egen sak, er å gå for langt.

For dem som ønsker et mer nyansert bilde av denne saken og oss som selskap, står døren alltid åpen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg