Hånden på min fars kne gjorde ham til en bedre lytter

Min far (79) er en varm, fargerik og engasjert mann og liker godt å snakke. En veldig god og tilstedeværende far, men noen ganger kan han bli for ivrig.

For rundt 20 år siden gikk han og min bror tur i Fjellveien i Bergen. Midtveis traff de en gammel venn av min far. De slo av en prat, og etter en stund henvendte vennen seg til min bror: «Hva driver du med?»

Hvem tror du svarte? Min far, selvsagt. Min bror tok sikkert ordet etter hvert, men tenkte samtidig på hvordan han skulle ta opp dette temaet med far uten å såre ham.

Løsningen ble å legge en forsiktig hånd på kneet til far hver gang han ble for ivrig. På denne måten kunne han på en kjærlig og diskret måte gi et signal om at han måtte roe seg ned, uten å gjøre et stort nummer av det. Og det fungerte.

Jeg kom på denne historien fordi jeg nettopp snakket med en nasjonalt anerkjent toppleder. Han hadde holdt foredrag på Solstrand-programmet for andre ledere og gitt dem en utfordring om å notere ned det de ønsket å forbedre seg på som ledere. Selv holdt han opp et ark hvor han hadde skrevet «Kommunikasjon».

Denne topplederen er også mentor for andre toppledere. Da han møtte en av sine mentor-elever for aller første gang, utbrøt vedkommende umiddelbart: «Er jeg en god leder!? Har du troen på meg?»

Denne lederen er som du skjønner av det ivrige slaget. Flink, men ikke veldig god til å lytte. Mentoren sa til ham: «Neste gang du stiller et spørsmål, så skal du telle ned fra 20 før du sier noe mer. Vær stille helt til du blir flau. Hvis ikke vil du garantert stille nye spørsmål før du får svar på ditt opprinnelige spørsmål, og du sitter igjen med null kunnskap.»

Dette var et glimrende råd til denne lederen, men også til de fleste av oss. Vi er så opptatt av å fortelle det vi har på hjertet, at vi helt glemmer å høre.

I går skjedde det igjen. En kollega av meg hadde en hyggelig samtale med en leder. «Hvordan gikk praten?» sa jeg til kollegaen.

«Du vet», sa han. «Hos oss er vi gode til å lytte, og jeg snakket vel 10–15 prosent av tiden».

«Så bra! Da har du plukket opp mye ny kunnskap», sa jeg.

«Det var en fin måte å se det på», sa kollegaen.

Sånn er det. Vi deltar ikke i et norgesmesterskap i prat, og du plukker lite med deg dersom du står for hele underholdningen.

Å lytte er en forutsetning for å kunne forstå situasjonen, motivene og ikke minst for å lage gode løsninger. Slipp derfor til andre. Vær engasjert. Still gode spørsmål om det du lurer på, og lytt til svaret.

Det er også en sjarmerende side med mennesker som snakker mye. Hovedårsaken er at de er engasjerte, noe som er en god ting. Dersom far er for stille, kjenner vi barna ham ikke igjen. Da mister han litt av personligheten sin, og det vil vi jo heller ikke.

Det er som BI-professor Peggy Simic Brønn sier: «Kommunikasjon er ikke akkurat rakettforskning. Det er vanskeligere. Siden det handler om samspillet mellom mennesker».