Bergen trenger mindre arealplanlegging og mer urban design

Skal særpreg og kulturmiljø sikres i fortettingen, må arkitekturen vektlegges.

EIERSKAP: Det er utformingen av selve gaten i Strandgaten som får deg til å føle at du eier gaten litt mer. Noen har visst hvilke grep som måtte gjøres for å få deg til å endre atferd, skriver byarkitekt Maria Molden.

Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)
  • Maria Molden
    Byarkitekt, Bergen kommune

Bergen er en intens by, og interessen for arkitektur og byutvikling er overveldende. Det har vi i Byarkitekten fått merke.

Når vi skal bygge for fremtiden må det gjøres bedre enn vi har gjort hittil. Bergen mangler ikke gode visjoner. Jobben er hvordan vi kommer oss dit.

For å realisere visjonen om en kompakt by, beskrevet i kommunens overordnede planer, må tre hovedutfordringer løses.

Byens eksisterende karakter og kvaliteter må utvikles og ivaretas når det skal fortettes i såkalte hensynssoner. Nabolagene må bli sosialt bærekraftige og mangfoldige, og nye bydeler og lokalsentre må gis arkitektonisk karakter og særpreg.

Les også

Fortetting er et supert virkemiddel

Les også

Bor vi i samme by, Maria Molden?

Mye av fortettingen skal skje ved transformasjon av tidligere industri- og næringsområder. Verktøyet for å styre kvalitet i områdene i dag er offentlige områdeplaner, samt stedsanalyser som skal sikre at prosjektene sees i sammenheng med og styrker omgivelsene.

Er dette tilstrekkelig for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene når konkrete prosjekter skal bygges? Vi trenger mindre arealplanlegging og mer urban design, for å sikre styrt variasjon og urban karakter i nye bydeler. Sluseholmen i København har vist at det er mulig også i dag. Der har de gjenskapt kvaliteter vi kjenner fra historisk bybebyggelse med kvartalsstruktur, med både varierte fasader og gateliv. Det viser at det ikke er noen motsetning mellom å bo tett og ha høy livskvalitet.

BYARKITEKT: – Arkitektur handler ikke kun om hvordan et bygg ser ut, skriver byarkitekt Maria Molden. – De gode rommene og stedene påvirker oss, får oss til å møtes, være deltaker i byen.

Marita Aarekol (Arkiv)

Arkitektur gjør noe helt spesielt med oss, og hvordan vi utformer omgivelsene våre kan ikke overlates til tilfeldighetene.

Når man spaserer i Strandgaten, fra Illums mot Torgallmenningen, kan man se at folk krysser gaten mye friere etter at de har passert Christian Michelsens gate. Det skyldes ikke bare målpunktene og åpenheten; det er utformingen av selve gaten som får deg til å føle at du eier gaten litt mer. Avstanden mellom fortauskanten og gaten varierer nemlig fra 18 centimeters høyde i den ene enden av gaten til to centimeter i den andre. Noen har visst hvilke grep som måtte gjøres for å få deg til å endre atferd.

Dette er et eksempel på arkitektur som verktøy for å gi deg en god opplevelse.

God arkitektur begynner med grundige planer, smart lokalisering og gode sammenhenger, og avslutter med presis utførelse, gjennomførte detaljer og varige materialer.

Arkitektur handler ikke kun om hvordan et bygg ser ut. Det handler vel så mye om å skape rom og steder med omtanke for både brukere og bylivet. De gode rommene og stedene påvirker oss, får oss til å møtes, være deltaker i byen.

Denne delen av arkitekturen blir enda viktigere når det skal fortettes, fordi byens rom, sammenhenger og vegger da blir en stadig viktigere del av hverdagen.

Les også

Kulturminner har verdi for oss som samfunn

En av byene vi kan lære av er København. Der er det bred politisk enighet om at københavnerne skal oppholde seg i byrommene 20 prosent lengre tid enn i dag. Hvorfor? Det fremmer byliv, folkehelse, kultur, integrering og sosial kontroll. Dessuten er det livgivende, sosialt og kriminalitetsforebyggende, og skaper grobunn for lokal næringsutvikling, innovasjon og bærekraftige løsninger.

Derfor har danskene omtanke for de gående når de bygger. Estetikk, skala, funksjonalitet, romlighet og kontakt står øverst i sakspapirene når byggesaker behandles. Resultatet er byliv, nabolag, ansvarsfølelse, deling, eierskap, og en hverdag der det er lett å leve bærekraftig.

I forslag til ny kommuneplanens arealdel (KPA) har Bergen kommune mål om at alt som bygges skal gi kvaliteter til gåbyen. Hvordan sikrer vi fleksibel bebyggelse der du kan utvikle deg i boligen over tid? Hvor parkerer vi bilen, hvor ankommer vi leiligheten, og hvor skal vi møtes i dag? Gåbyen bør være målestokk for hvordan vi utvikler prosjekter.

Les også

BTs leder: Bedre by for flere

Byantikvaren peker på 39 delområder med særskilt helhetlige kulturmiljø. Mange overlapper med planlagte byfortettingssoner, som Sandviken, Paradis og Wergeland. Her er det et mål at områdets særpregede kulturmiljø sikres og opprettholdes, samtidig som det fortettes.

Skal dette lykkes må Byarkitekten, Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren sammen utvikle tydelige prinsipper for utvikling i områdene.

Nye byområder er dyre å utvikle og gir dyre boliger. Men fortetting er å gjøre det lett å leve bærekraftig, samtidig som man får nye kvaliteter på veien. Den bærekraftige byen må være et sted du hører til, tar ansvar og utnytter byens goder, nemlig å dele.

Det ligger i byens natur å dele. Vi deler allerede gaten, parken, og etter hvert bilen. Snart kan vi dele gjesterom, fellesverksted og en feststue. Bor vi tett er det lett å låne sukker, skøyter og fiskestang, lett å gjøre nytte, å være en del av noe.

Fortetting er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå en bærekraftig, aktiv og attraktiv by som gir høy livskvalitet for alle bergensere.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg