Mer fysisk aktivitet i skolen gir mindre læring

Stortinget har vedtatt mer fysisk aktivitet i skolene, men forskningen tyder ikke på at det vil forbedre trivsel og læring.

FYSISK AKTIVITET: – Når tid til fysisk aktivitet og kroppsøving blir slått sammen på en del skoler for å kunne oppnå kravet om én time fysisk aktivitet hver dag, blir elever og foreldre ført bak lyset fordi elevene ikke får den opplæringen de har krav på, skriver innsenderne. Brun, Thomas

  • Jorunn Spord Borgen
  • Kjersti Mordal Moen
  • Egil Galaaen Gjølme
  • Knut Løndal
  • Bjørg Oddrun Hallås

I desember 2017 vedtok Stortinget at elever på 1.–10. trinn skal sikres minst én time fysisk aktivitet i skolen hver dag innenfor dagens rammetimetall.

Torsdag inviterer Litteraturhuset ved Idrettscampus Bergen til debatt om temaet, og som kroppsøvingsforskere vil vi peke på tre sentrale kritikker i debatten om fysisk aktivitet én time hver dag.

Les også

Flertall for én times daglig fysisk aktivitet i skolen

Den første kritikken går ut på at det som tiltak for «bedre helse» ser ut til å bli «felles medisinering» av alle elever, enten de trenger medisinen eller ikke. Vi vil i denne sammenhengen påpeke at det har manglet en klargjøring av hva man mener med fysisk aktivitet.

Når det hevdes at fysisk aktivitet har positive effekter på helse, vises det til en fysiologisk definisjon av at skjelettmuskulaturen er i bevegelse og pulsen er over et bestemt intensitetsnivå. Når det hevdes at fysisk aktivitet er bra for helsen, er det i forskningen denne fysiologiske forståelsen det henvises til.

Forskningen kan foreløpig ikke vise at fysisk aktivitet ut fra denne definisjonen gir effektene man håper på i en skolesammenheng, der målet er at elevene skal lære.

Les også

BTs leder: Nok detaljstyring av skoledagen

Fysisk aktivitet som tiltak for «økt trivsel» og «effektiv læring» kan heller ikke dokumenteres i forskningen.

Når alle lærere blir pålagt å bruke fysisk aktivitet som metode i sine fag uavhengig av om det er hensiktsmessig i undervisningen eller ikke, kan en utilsiktet konsekvens være at det i stedet fører til mindre trivsel og mindre læring.

Med pålegg om å bruke fysisk aktivitet som metode får lærerne ikke pedagogisk frihet til å tilpasse læringsaktivitetene til den enkelte elevs behov, i tråd med den undervisningspraksis de velger og i tråd med prinsippet om tilpasset opplæring for alle elever. For noen elever kan mer fysisk aktivitet faktisk også være mer helseskadelig enn helsefremmende.

MINDRE LÆRING: – Når alle lærere blir pålagt å bruke fysisk aktivitet som metode i sine fag uavhengig av om det er hensiktsmessig i undervisningen eller ikke, kan en utilsiktet konsekvens være at det i stedet fører til mindre trivsel og mindre læring, skriver innsenderne. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Den andre kritikken går ut på at det allerede finnes et kroppsøvingsfag i skolen som skal gi elevene kompetanse, kunnskap og erfaringer om det å være i bevegelse. I motsetning til én time fysisk aktivitet om dagen har kroppsøvingsfaget ikke som mål at elevene bare skal få høy puls.

Sammenblanding mellom fysisk aktivitet og kroppsøving tilslører at tiltaket med én time fysisk aktivitet hver dag ikke er et skolefag.

Tiltaket har ikke krav om kvalifisert pedagogisk personale og er ikke gitt kompetansemål. Det betyr at fysisk aktivitet i skolen ikke behøver å ledes av en lærer, og elevene skal ikke ha noe læringsutbytte av å gjøre aktivitetene.

Når tid til fysisk aktivitet og kroppsøving blir slått sammen på en del skoler for å kunne oppnå kravet om én time fysisk aktivitet hver dag, blir elever og foreldre ført bak lyset fordi elevene ikke får den opplæringen de har krav på.

Les også

Det viktigaste faget

Allerede i 2009 ble det innført et aktivitetstiltak for 5–7. trinn i skolen, kalt Fysak. Evalueringsrapporten om Fysak som Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har publisert i 2016, påpeker følgende:

«Det som er særlig fremtredende i prosjektene er den utstrakte bruken av ikke-pedagogisk personell i Fysak-timene. Dette ser ut til å gå på bekostning av skolenes evne til å oppfylle flere av minimumskravene som er satt for Fysak.»

Rapporten sier også at det mangler et kunnskapsgrunnlag som dokumenterer hva som fungerer godt eller mindre godt innenfor dette tiltaket, og at det er behov for en grundig evaluering. Det synes med andre ord å være uklarheter rundt kompetansen til de som gjennomfører Fysak ved skolene, og hva som er elevenes utbytte i tiltaket.

Dette tilsier at det er behov for mer kritisk debatt der mange parter blir involvert, for å kunne belyse hvordan dette fungerer i skolen.

Les også

Mer enn ballspill

Det er altså behov for å avklare grenseoppgangene mellom fysisk aktivitet som tiltak i skoletiden og skolefaget kroppsøving, et læringsfag som skal planlegges og undervises av kvalifiserte lærere.

Kroppsøvingsfagets formål er å være et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Faget skal medvirke til at elevene sanser, opplever lærer og skaper med kroppen og fair play og respekt for andre er sentralt. I kroppsøving skal elevene få kompetanse som gir kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger.

For å lykkes med dette kreves gode fagpedagoger som ser alle elevers behov, langt utover å oppnå høy puls eller andre fysiologiske tilstander.

Den tredje kritikken går ut på at den gode hensikten med fysisk aktivitet ikke fritar for det pedagogiske og didaktiske ansvaret når det gjelder å ta hensyn til elevenes utbytte og erfaringer med slike tiltak.

Debatten om lærernes metodefrihet kan nemlig ikke kobles fra en debatt om elevenes læringsutbytte og skolens arbeidsmåter som bidrag til elevenes danning. Mange lærere og elever ønsker variert undervisning, mer praktisk aktivitet, at elevene får bevege seg i alle skolefag og at elevene får komme seg ut av klasserommet.

Dette handler egentlig ikke om fysisk aktivitet, men om at alle lærere skal kunne bruke varierte arbeidsmåter, samt involvere lokalsamfunnet og uteområder i opplæringen. Dette fins allerede som mål for skolens virksomhet, men er ikke tilstrekkelig realisert fordi det krever flere lærere, mer tid og penger.

Det er vanskelig å se hvordan det nye tiltaket «fysisk aktivitet en time hver dag innenfor skolens rammetimetall» kan ivareta alle disse hensynene som er pålagt skolen.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg