Hvordan kunne forskere utføre et slikt oppdrag?

Forskningsmessig er innvandringsrapporten til Erling Holmøy i SSB lite verdt. Men den minner oss om at vi aldri ukritisk bør godta henvisning til forskningsrapporter.

Publisert Publisert

IKKE IMPONERT: Tidligere UiB-professor Ragnar Fjelland er ikke imponert over Erling Holmøy (bildet) og Birger Strøms SSB-rapport «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100». Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ragnar Fjelland
    Professor emeritus, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Svein Egil Omdal har lørdag 9. desember noen refleksjoner over Erling Holmøys og Birger Strøms rapport «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100», som etter hvert har fått mye omtale.

Rapporten ser på den økonomiske utviklingen 84 år frem tid, altså til år 2100. Den sammenligner to forskjellige scenarier: Det ene er «innvandringsscenariet». Det bygger på tall fra 2016, og forutsetter en netto innvandring på 26000 per år, med en økende andel fra Afrika og Asia. Det andre er «0-scenariet», som forutsetter null inn- og utvandring fra 2016. Under det første scenariet vil befolkningen være 8,5 millioner i 2100, og i det andre 4,3 millioner. Differansen på hele 4,2 millioner skyldes da netto innvandring i denne perioden, og den er altså tilnærmet like stor som hele befolkningen ville ha vært uten innvandring.

Ved hjelp av den økonomiske modellen som benyttes i rapporten regner Holmøy og Strøm ut at innvandringen vil senke den årlige reallønnsveksten per innbygger. For eksempel har inn- og utvandringen i 2060 redusert den årlige realinntekten per innbygger med 47 000 (7,8 prosent) og med 72000 i 2100 (9,6 prosent), begge beløpene i 2013-kroner. Når oljeformuen skal fordeles på nesten dobbelt så mange innbyggere i «innvandringsscenariet», blir også velferden per innbygger lavere.

Kort sagt: Hvis vi fortsetter med en innvandring som nå, må vi regne med betraktelig lavere vekst i fremtiden.

Les også

NRK: SSB utsetter omorganiseringen til etter Siv Jensen-møte

Ragnar Fjelland Foto: Privat

Det interessante er at mange tall angis med to siffers nøyaktighet, og det oppgis ingen feilmarginer. For eksempel forutsetter man at arbeidskraft er en knapp ressurs i hele perioden, og arbeidsledigheten forutsettes å være 3,5 prosent. Dette er interessant når man tar i betraktning at de to forskerne Carl Frey og Michael Osborne fra Oxford University i en mye omtalt rapport hevder at automatisering truer 47 prosent av alle jobber i USA. Man skal ikke godta dette tallet ukritisk, men det er verd å ta alvorlig, for det finnes en omfattende litteratur som går i samme retning.

Omdal viser, blant annet med henvisning til Nassim Talebs bok «The Black Swan» og overbevisende historiske eksempler, at usikkerheten i en slik prognose som Holmøy og Strøm har laget, vil være så stor at rapporten er uten verdi.

Les også

Meyer: – Det er jo litt rart at jeg får en telefon som ber meg om å ta Holmøy inn igjen i forskningsavdelingen. Jeg har sagt at jeg har følt at SSB er blitt presset.

Holmøy og Strøm tar selv opp problemet med usikkerhet, og foregriper kritikken med å påpeke at ordet «usikkert» kan brukes retorisk til å så tvil om kvaliteten på noe man ikke liker: « En påminnelse om at fremtiden er usikker, er uangripelig». De hevder videre at en slik kritikk er triviell «hvis den ikke ledsages av forsøk på sannsynlighetsvekting av mulige utfall».

Jeg tolker denne noe kryptiske formuleringen som et krav om at kritikk må ledsages av alternative tall. Men er dette et rimelig krav? Jeg kunne for eksempel gi dem i oppdrag å angi lengden av Norges kystlinje, fra grensen mot Sverige i sør til grensen mot Russland i nord. La oss tenke oss at de kom opp med et tall, og jeg stilte meg kritisk til tallet. De ville da kreve et alternativt tall for å ta kritikken alvorlig. Men sannheten er at dette er umulig.

Holmøys og Strøms drøfting av usikkerhet avslører at de mangler kjennskap til relevant teori og litteratur på området. Det burde ha vært unødvendig å påpeke at den usikkerheten det er snakk om i prognoser av denne typen, er såkalte «uknown unknowns», som innebærer at vi ikke vet hva vi ikke vet. Det er dette Taleb kaller en svart svane.

Forskningsmessig er denne rapporten lite verdt. Men det er verre enn som så, for man kan virkelig undre seg over at Finansdepartementet har gitt et slikt oppdrag. Man trenger ikke å være rakettforsker for å innse at de eneste som kan bruke en slik rapport, er innvandingskritiske politikere som vil henvise til at «Forskning har vist at....». Men noe godt kan kanskje komme ut av dette, for den utilsiktede nytten av rapporten er at den minner oss om at vi aldri ukritisk bør godta henvisning til forskningsrapporter.

Les også

Meyer i brev til kolleger: Mistet tillit på grunn av innvandringsstatistikk

Man kan undre seg over at ledelsen i Statistisk Sentralbyrå kunne godta et slikt prosjekt i utgangspunktet. Det blir riktignok hevdet at det tok ekstra lang tid før rapporten var kvalitetssikret og ble offentliggjort. Kvalitetssikring burde her innebære at den ble forkastet. Det er på sin plass å stille spørsmålstegn ved Statistisk Sentralbyrås integritet i denne sammenhengen.

Til slutt må man stille spørsmålet om forskningsetikk. Hvordan kunne forskere utføre et slikt oppdrag? De burde innse at prosjektet er fullstendig meningsløst, og sannsynligvis ville bli misbrukt politisk. Det er derfor også på sin plass å stille spørsmålstegn ved deres integritet.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg