Derfor er ikke det tradisjonelle klasserommet godt nok

Klasseromsundervisning kan fungere fint for mange elever, men hva med dem som ikke makter å sitte stille i 45 minutter?

LÆRING SAMMEN: Elevene skal skape forståelsen i samhandling med andre, ifølge læringssynet i læreplan og forskning. Da kan de ikke være passive tilskuere til en lærer som formidler, skriver innsenderen. Jan M. Lillebø (arkiv)

Debattinnlegg

Beate Aske Løtveit
Adjunkt og cand.ed., Prosjektleder i WSP Norge

Skolebyggets utforming og det fysiske læringsmiljøet er viktig for elevenes læring, og det er flott når foresatte engasjerer seg i skolen – også i skolebygg. Det er imidlertid synd dersom et så omfattende og sammensatt tema reduseres til en diskusjon om plassering av veggene i klasserommet, for kvalitet i skolen handler om langt mer enn dette. Det fysiske læringsmiljøet er uløselig knyttet sammen med synet på eleven, læring, kunnskap og undervisning.

Mette Nygård Havre hevder i sitt innlegg i BT 2. oktober at klasserom gir de beste forholdene for læring og undervisning. Dessverre berører hun tematikken overflatisk, og trekker følgelig sine konklusjoner på et mangelfullt grunnlag.

Læring er et komplekst felt, og det er svært mange faktorer som spiller inn. Læreren trekkes frem som den viktigste enkeltfaktoren. Det er hun som kan bygge relasjoner og skape motivasjon for læring.

Et tradisjonelt klasserom er utformet for at lærer skal formidle og elevene er publikum. Lærer er ofte alene med alle elevene, og må lage opplegg som innebærer at elevene jobber alene eller i par etter lærers gjennomgang på tavlen.

Dette kan fungere fint for mange elever, men hva med dem som ikke passer inn? Hva med elevene som trenger ekstra faglig støtte, eller som ikke makter å sitte stille i 45 minutter? Ofte blir de sendt ut av klasserommet til støttegrupper eller andre opplegg.

Les også

6-åringene må bli sett

Tradisjonelle klasserom bidrar til å konservere passiviserende, pedagogiske modeller, fordi rommene ikke gir pedagogene den metodiske friheten som mer fleksible arealer kan tilby.

Både læreplanen og forskning støtter et annet kunnskapssyn enn det klasserommet er skapt for. Dette synet innebærer at elevene skal skape forståelsen i samhandling med andre. Da kan de ikke være passive tilskuere til en lærer som formidler.

En skole som kan tilby rom av ulike størrelser, ulike læringsmiljøer, kreative samhandlingsmiljøer, stillesoner, arbeidssoner og muligheten for å variere arbeidsmåter gjennom dagen, gir pedagogene et bedre utgangspunkt for å
jobbe etter dette læringssynet.

I arealer som tilbyr variasjon i møblering og innbyr til variasjon i metodikk, slipper elevene å sitte stille i 45 minutter om gangen. Elevene ved slike skoler får øvd på mer relevante ferdigheter enn å sitte stille og ikke forstyrre.

I arbeidet med den nye læreplanen legges det vekt på at dagens elever må øve på blant annet kommunikasjon og samhandling, selvregulering og innsikt i egne tankeprosesser. Pedagoger som jobber i mer fleksible arealer, har et bedre utgangspunkt for å la elevene øve på dette.

Les også

Kanskje det vil være lurt å gi 6-åringene amnesti?

En annen fordel er at flere elever enklere kan inkluderes i fellesskapet. I rene klasseromsskoler må man ofte ta elever ut til spesialundervisning eller støtteundervisning. Regjeringens ekspertutvalg konkluderte i år med at svært mange av disse elevene opplever å bli ekskludert, de har et synkende selvbilde og de møter lave eller ingen forventninger.

De utvikler ingen selvtillit til at de kan lære noe. Elevene tas ut fordi det er vanskelig å gi dem den ekstra oppfølgingen de trenger i et vanlig klasserom.

I mangelen på grupperom må elev og assistent ofte finne en plass blant jakker og gymtøy ute i en garderobe. I mer varierte og fleksible læringsarealer kan de voksne i fellesskap organisere elever i større og mindre grupper og gjennomføre parallelle aktiviteter, slik at alle kan få bedre tilpasset opplæring innenfor fellesskapet.

Det stilles altfor mange og komplekse krav til læreren til at yrkesutøvelsen kan skje i et lukket rom. Læreren trenger å være en del av et faglig og sosialt fellesskap også i undervisningssituasjonen – ikke bare på personalrommet eller på lærerarbeidsplassen.

Skoler med fleksible læringsmiljøer som kan ha flere voksne inne samtidig, vil også lettere sikre en felles praksis, slik at man ikke opplever ulik kvalitet i undervisningen. I en klasseromsskole kan man gjerne planlegge felles opplegg, men til syvende og sist står læreren helt alene i klasserommet og har ansvaret for at alle elevene skal lykkes med læringen.

En lege fra begynnelsen av 1900-tallet ville vært hjelpeløs i en moderne operasjonsstue, og en bonde ville trolig kjent seg fremmed i et moderne fjøs. Læreren fra samme tid ville imidlertid kunne spasert inn og tatt en hvilken som helst vikartime på sparket i et ordinært klasserom. Er det slik det bør være?

Pedagogene i WSP Norge jobber med utvikling av skolebygg. Her prøver vi å skape skolebygg som fremmer lærernes pedagogiske handlingsrom, og etter arbeid med snart 70 skolebygg har vi ennå ikke planlagt en ren klasseromsskole.

Gjennom prosesser med elever, lærere og skoleledere er det tydelig at brukerne av skolen ønsker mer fleksibilitet og variasjon enn et tradisjonelt klasserom kan tilby. Det betyr ikke nødvendigvis en åpen baseskole, men et skolebygg med ulike læringsmiljøer.

Det tar tid å endre praksis for lærerne og skolelederne. Elevene trenger også tid til å venne seg til nye måte å jobbe på. Det samme gjelder sikkert de foresatte som sitter på foreldremøter og ikke kjenner igjen utformingen av skolebyggene.

Vår erfaring er at lærere og skoleledere trenger hjelp til å ta de nye byggene i bruk. Derfor bruker vi mye tid på kompetanseutvikling og veiledning. For det følger dessverre ingen ferdig oppskrift med de nye og fremtidsrettede skolebyggene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg