Studieavgift kan gi lavere frafall

DEBATT: Høyre ønsker ikke å endre gratisprinsippet for norske studenter. Dette mener jeg er feil.

STILL KRAV: Alle med inntekt betaler skatt for at en student skal kunne studere det han eller hun ønsker. Da er det rimelig og rett å sette krav til hva studentene skal bidra med, skriver innsenderen. Skjalg Bøhmer Vold

Debattinnlegg

Fredrik Mohn
Styremedlem, Bergens Unge Høyre

I dag slutter fire av ti studenter på høyere utdanning uten å fullføre en grad. Tall fra SSB viser at økonomiske insentiver kan være med på å øke studieprogresjon og gjennomføringsgrad.

I 1990–1995 fikk studenter i noen studier en økning på 18.000 kroner i stipend om de fullførte innen den normale tidsrammen. Dette fikk antallet personer som gjennomførte på normal tid til å øke med 3,8 prosent.

Jeg tror at en avgiftsordning vil gi gode og lignende resultater. For om en student har betalt for å ta et fag, vil det i seg selv gi insentiv og større trykk til å gjennomføre studiet. I tillegg vil en studieavgift kunne bidra til at studenten gjør mer gjennomtenkte valg av fag, da det har en høyere og mer synlig kostnad å velge feil.

En studieavgift kan også løse noen av de økonomiske byrdene for universitetene og høyskolene. Pengene kan brukes til å forbedre klasserom, universitetssaler, toaletter, lektorer og lignende.

Les også

Student skriver innlegg i BT: «Vi har ikke har vært sinte og høylytte nok»

I utgangspunktet er det ikke noe som kalles gratis, men snarere skattefinansiert. Alle med inntekt betaler for at en student skal kunne studere det han eller hun ønsker. Da er det rimelig og rett å sette krav til hva studentene skal bidra med for å lette skattetrykket på allmennheten.

Skoler, universiteter og høyskoler bryter med gratisprinsippet alt i dag ved å kreve betaling for turer, enkelte studier, samt en semesteravgift. Problemet er at studenter ikke har krav på å få dette dekket av det offentlige, til tross for at det offentlige bistår økonomisk med gunstige låne- og stipendordninger fra Statens lånekasse samtidig som selve utdanningen er gratis.

En kan derfor si at det er rimeligere for staten med en mer balansert ordning, der studentene betaler en andel av utdanningen selv, mot at studenten får sikret sitt nødvendige behov for inntekt under studietiden gjennom Lånekassen. Det er en ordning lik den vi har i dag for studenter som betaler skolepenger for studier ved private høyskoler.

Det er på tide at vi kvitter oss med gratisprinsippet og gir universiteter og høyskoler frihet til å velge selv. Vi vil vinne på en slik endring, både økonomisk og samfunnsmessig: Andelen som gjennomfører høyere utdanning øker, og skattetrykket på den enkelte blir mindre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg