Det må være en grense for å styre andre

Det er ikke hvorvidt man han gjort seg fortjent til stemmerett, som er mitt poeng, men at folk stemmer seg til andres penger.

ERFARING: Hvor går grensen for å stemme om livserfaring er irrelevant, spør J.K. Baltzersen, redaktør av «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?» Foto: Scanpix (arkiv)

  • J.K. Baltzersen
    Redaktør og samfunnsdebattant
Publisert:

I BT 25. april reiser Gina Barstad fra Hordaland SV seg ikke bare til motstand mot mitt utspill om hevet stemmerettsalder til 25, men til å senke den ytterligere, til 16 år. Rebecca Linn Storevik følger opp 2. mai med forslag om en øvre stemmerettsalder.

Barstad anfører at unge har erfaring, tilsynelatende tilstrekkelig erfaring for en stemme i de kollektive avgjørelser. Men når det kommer til stykket, er visstnok ikke denne erfaringen relevant likevel, for ifølge Barstad får vi stemmerett fordi «vi er medlem av et samfunn og fordi vi skal ha medbestemmelse over de lovene vi kan dømmes under».

Den kriminelle lavalder er 15 år (i England er den 10 år), skattekortgrensen 13 år. Er stemmerett ved 16 år kanskje bare et neste skritt? Hvor skal grensen gå hvis livserfaring er irrelevant?

Les også

«Innfør maksalder for stemmerett»

Les også

«Stemmerettsalderen bør ikke heves, men senkes»

Storevik mener mange eldres erfaring er utdatert. Feil! Det er åpenbart at de eldre sitter på mye kunnskap og erfaring som benyttes for lite i dagens samfunn, ikke for mye – selv med endringene som kommer fremover.

At stemmeretten dreier seg om å bestemme over andre, synes irrelevant for Barstad. Forskjellen på myndighet på egne vegne og myndighet i kollektivet over andre var jo et av mine poenger.

Storevik hopper bukk over at jeg omtalte det man har bidratt med til statskassen, og dermed over at studentene og de unge skiller seg fra pensjonister ved akkumulert bidrag. Har hun også glemt gratis studier? Det er et rart regnestykke som får skatteinngang fra studenters deltidsjobber til å betale for Lånekassen og gratis studier.

Det er heller ikke samfunnsnytte – eller at man «har gjort seg fortjent» – som er mitt poeng, men at folk stemmer seg til andres penger.

For en enkelt velger har stemmeretten lite å si. Sannsynligheten for at ens stemme skal gjøre noe utslag, er tilnærmet null. Men samlet resultat har selvsagt betydning.

Da er det viktig at de som avgir stemme, har erfaring, modenhet og kunnskap. Og ikke et utilbørlig insentiv til å forsyne seg.