Tiden for store reformer er ikke forbi

Norge har flest unge på helserelaterte ytelser. De må få muligheten til å delta i arbeidslivet.

Publisert: Publisert:

NY MULIGHET: Det er tid for en ny reform. Den bør sørge for at de 86.000 unge menneskene uten arbeid eller utdanning får en ny mulighet til å delta, skriver Eigil Knutsen (Ap). Foto: Odd E. Nerbø

Debattinnlegg

Eigil Knutsen
Stortingsrepresentant for Hordaland (Ap) og medlem av finanskomiteen

Alle som ønsker et arbeidsmarked som reduserer sosiale forskjeller, bør bekymre seg for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) nye rapport, «Investing in Youth: Norway».

Den beskriver unge mennesker i Norge sin tilknytning til arbeidsmarkedet.

Men først noen positive sider. Norge har en relativt lav andel unge mennesker som er uten arbeid eller ikke under utdanning, ofte omtalt som «NEETs» (ikke under arbeid, utdanning eller opptrening). Andelen NEETs i Norge er på ni prosent, betydelig lavere enn gjennomsnittet i OECD på 14 prosent.

En annen god nyhet er at en av hovedanbefalingene fra OECD, som er å få flere til å fullføre videregående opplæring, er en målsetting de aller fleste politikere, byråkrater og bedriftsledere er enige om. Utfordringen er å finne de rette tiltakene.

Les også

Fikk jobb under første møtet

Hvorfor er utdanning nøkkelen? Fordi over halvparten av alle NEETs ikke har fullført videregående opplæring. Det er ni ganger mer sannsynlig å havne utenfor dersom du ikke har fullført skolegangen, enn hvis du har en universitetsgrad. Er du født i et annet land enn Norge, er det dobbelt så stor sannsynlighet for å være uten arbeid eller utdanning i ung alder.

Statistikken viser at utdanningssystemet og arbeidsmarkedet reproduserer sosiale forskjeller. Disse unge kommer i stor grad fra familier med lav sosioøkonomisk status, de har flere helseproblemer, og innvandrerbefolkningen er overrepresentert.

Hvordan løser vi dette? I Bergens Tidende har det gått en debatt om tiltak for å få ned frafallet fra videregående opplæring. Å starte dagen med en skikkelig frokost er åpenbart et av flere gode tiltak denne gruppen trenger. Av større strukturelle tiltak må vi ha samsvar mellom yrkesfaglinjene og behovene i arbeidslivet, samt gjøre opplæringen mer praktisk og relevant.

Les også

Du kan ikke hvile deg frisk

Det finnes også dårlige nyheter i rapporten for Norge. Vi har den høyeste andelen unge på helserelaterte ytelser (arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd) i hele OECD-området. Det kan i verste fall øke avstanden til arbeidsmarkedet.

Altfor mange unge blir i dag 100 prosent uføretrygdet. Det reduserer deres muligheter i livet og gir både økte trygdeutgifter og mindre skatteinntekter. Økt bruk av lønnstilskudd som reduserer arbeidsgivers risiko ved å ansette folk, opplæring som kvalifiserer til ledige jobber, og arbeidstrening som gir arbeidssøkere relevant arbeidserfaring, er tiltak som må styrkes. Hvis ikke får vi et arbeidsmarked som forsterker og ikke motvirker sosiale forskjeller.

Les også

Programmet er for firkantet

Noen trenger noe ekstra støtte for å komme i jobb. Det kan være langtidsledige, unge uten fullført videregående og enkelte grupper innvandrere. Arbeiderpartiet vil inkludere flere i arbeidslivet gjennom en sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak. Vi vil også at unge på dagpenger skal få muligheten til å fullføre videregående opplæring.

I kampen mot utenforskapet må vi sette alle kluter til. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedstiltakene og stønadsordningene må gjennomgås.

«Tiden for store reformer er forbi», hevdes det stadig fra ulikt hold. Jeg er sterkt uenig. Det er tid for en ny reform. Den bør sørge for at de 86.000 unge uten arbeid eller utdanning får en ny mulighet til å delta. Vi har ikke råd til å la være.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg