Hvor er engasjementet for livet i sjøen?

Butikkene bugner over av oppdrettslaks og regnbueørret innpakket i flott emballasje, så hva er problemet?

ENGASJEMENT: Mange har demonstrert mot monstermaster i Hardanger, pelsdyroppdrett og gruvedrift i Førdefjorden. Hvor er det samme engasjement mot åpne oppdrettsanlegg i sjø, spør innsender. Foto: Rune Sævig

  • Rune Birger Nilsen
    Mathopen
Publisert:

Vil du ha levende fjorder og elver, eller vil du heller ha oppdrett av laks og ørret, såkalt anadrom regnbueørret? Mange løfter likegyldig på skuldrene. Butikkene bugner jo over av oppdrettslaks og regnbueørret innpakket i flott emballasje, så hva er problemet?

Svaret gir seg egentlig selv. I 2017 innførte regjeringen en såkalt trafikklysordning, som viser hvordan oppdrettsanleggene påvirker miljøet. Ved rødt lys skal produksjonen reduseres med seks prosent, ved grønt kan den øke tilsvarende, og ved gult blir produksjonen som før.

Hordaland fylke fremstår som rød. Fargen betyr ikke bare at det står dårlig til for villaks og sjøørret, det verste er usikkerheten og kunnskapshullene knyttet til ordningen. Er vi villig til å ta risikoen?

Langs Norges kyst er det over 500 oppdrettsanlegg med totalt 3500 merder, fra Karmøy til Sotra er det plassert ut flere hundre merder. Det stopper ikke her, oppdrettsnæringen eser ut, og nå skal også det så å si urørte området fra Svenskegrensen til Jæren benyttes.

Les også

I oppdrettsmerdene dør én av fire fisk

Les også

Krev reduksjon av lakseoppdrett i Hordaland

Slike inngrep er hasardiøst all den tid problemene knyttet til rømning, lakselus og infeksjoner er uløst. Hva skjer nå med fjorder og elver på Østlandet?

Det handler om artsmangfold, rekreasjon, tradisjon, naturopplevelser og turistnæring. Rømt oppdrettslaks og lakselus påvirker villaksbestandene mest negativt, men problemene er langt mer sammenfattende og dyptgripende.

Genetisk innkrysning, hybrider, infeksjoner, bruk av kjemikalier, legemidler, virulent lakselus (panserlus), lavere overlevelse i naturen, konkurranse om matfatet og avfall representerer en samlet og alvorlig trussel mot vår regnskog – fisken og havet.

DEMONSTRERER: Hvor er demonstrasjonene for det marine livet, spør innsender. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Mange enkeltmennesker og frivillige organisasjoner har demonstrert mot monstermaster i Hardanger, pelsdyroppdrett og gruvedrift i Førdefjorden. Nå er engasjementet rettet mot plastforsøpling.

Hvor er det samme engasjement for det marine liv? Rett oppmerksomheten mot åpne oppdrettsanlegg i sjø, en god start er den nasjonale laksefjorden, Førdefjorden.

Løsningen er lukkede oppdrettsanlegg i sjø eller på land. Det gir økt fiskevelferd, lusen blir utestengt, fisken vokser fortere, er sunnere og sprekere. Lukkede anlegg skulle vært på plass for mange år siden. Økonomisk gevinst og innarbeidet praksis står frem som en gigantisk hindring.

Jeg siterer det toppsjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen sa til Aftenposten 7. mai i fjor:

«I dag er det ikke mulig å øke lakseproduksjonen fordi miljøproblemene ikke er løst. Skal næringen bli det vi ønsker, må oppdrett utvikle seg til et av verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produsenter av proteiner. Næringen er ikke i nærheten av å være miljøvennlig ut fra de standarder vi bør ha i Norge, og som internasjonale markeder vil kreve av oss.»