Evnen til å bli hørt

Har du noensinne stått foran mer enn hundre mennesker for å holde tale?

KLAR TALE: I Norge har vi retten til å ytre oss. Men hvis vi ikke har evnen til å uttrykke oss, så hjelper det lite, skriver Jens E. Kjeldsen. Scanpix

Jens E. Kjeldsen
Professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Få av oss har prøvd det. De fleste ville aldri driste seg til å gjøre noe slikt. Frykten for å holde tale sies å være så stor at mange heller ville ligge i kisten enn å holde begravelsestalen.

I våre dager går næringslivsledere, politikere og mediefolk på kurs for å lære å tale overbevisende. Det er bra hvis ledere og fremtredende medlemmer av samfunnet lærer seg å tale tydelig og klart. Men det er like viktig, ja viktigere, at alle andre i samfunnet også lærer å uttrykke sine synspunkter overbevisende. For hvis ikke alle har en stemme, så har vi ikke noe samfunn.

På mandag holder seks unge elever fra videregående skoler i Bergen tale i konkurransen «Ta Ordet!». De reiser seg, går på scenen, stiller seg foran et svært publikum i Universitetets storslåtte Aula og gjør hva de kan for å overbevise oss om en endring som de selv tror på.

Les også

Kunsten å vinne debatten

Hensikten med konkurransen er å lære skoleelevene å holde taler, men målet er også å styrke den retoriske bevisstheten og kompetansen i skolen og i samfunnet. I Norge har vi retten til å ytre oss, vi har steder vi kan ytre oss, og vi har medier vi kan uttrykke oss gjennom. Men hvis vi ikke har evnen til å uttrykke oss, så hjelper alt dette lite.

«Ta Ordet!» søker å bidra til å gi ungdommen stemmer som blir hørt og støtte en utvikling som skoler og lærere allerede har satt i gang. Muntlig fremføring, retorikk og bruk av retoriske appellformer nevnes i dag eksplisitt i skolenes nyeste læreplaner. Det er et krav at både lærere og elever jobber med presentasjoner, og lærerne på landets skoler gjør en stor jobb med dette.

For å forstå den virkelige verdien av dette arbeidet, må vi være oppmerksomme på at å holde en tale handler om mye mer enn bare det å si noe. Det er en form for tenkning – samfunnstenkning. Hvis du skal holde en tale om en sak, må du nødvendigvis ta ditt publikum i betraktning. Du må tenke saken, ditt budskap og ditt publikum sammen. Du må se saken ut ifra ditt eget synspunkt og ut ifra publikums synspunkt. Når du gjør det, utøver du retorisk tenkning. Når vi inviterer ungdommer fra videregående til å holde taler, inviterer vi dem med andre ord til å tenke: Tenke på saken – og tenke på andre.

Les også

Gruer du deg til å holde tale i sommer?

Nettopp det gjør de seks finalistene. De tenker på fremmedfrykt, spiseforstyrrelser og voldtekt, på spissing i barneidretten, ras på E16 og overdreven kroppsfokusering.

At seks ungdommer reiser seg og snakker om slike saker, viser at den norske skolen har kommet langt i å bidra til å gi alle retorisk kompetanse. I hverdagen er det lærerne som får elevene til å holde presentasjoner og gir dem konstruktive tilbakemeldinger, som gir norske barn og ungdom motet, viljen og evnen til å la sin stemme bli hørt.

Her er fem råd for en god tale:

1. Finn ut hva du vil oppnå med talen. Vil du få folk engasjert i en sak? Få dem til å skifte synspunkt? Få dem til å se noe de ikke så før du talte? Talen din må altså ha et klart mål. Er det ikke noe du vil oppnå, ut over bare å tale, da bør du slett ikke holde noen tale.

2. Vær fokusert og ha bare ett hovedargument. For mange taler vil for mye. Det gir rotete og uklare taler. Du kan normalt bare oppnå én ting med én tale, så velg ut det viktigste formålet, og ha bare en hovedpåstand. Denne kan du så støtter med argumenter, eksempler og egne erfaringer.

3. Skriv talen ut som manuskript. Å skrive sine tanker ned gjør det klart hvilke som er gode og tydelige, og hvilke som er dårlige og uklare. Når du skriver, får du også muligheten til å jobbe med formuleringene til de sitter. Så kan du øve deg på å lese den, eller du kan lærer den utenat.

4. Gjør talen muntlig og levende. Skriv som du snakker, og vekk tilhørernes interesse ved å gjøre talen levende. Det blir de når talen vekker vår fantasi og våre sanser. Skap bilder med ord, historier og anekdoter, eller ved stille spørsmål til publikum, tiltale dem direkte og inndra dem i talen på andre måter.

5. Tenk på publikum. Det er tross alt dem du ønsker å påvirke. Derfor må du tenke nøye over hvem publikum er: Hva de ønsker eller ikke ønsker, hva de liker og misliker, hva de synes er viktig eller uviktig. Hvis du vil at publikum skal forstå deg, krever det at du først forstår dem.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg