Opprett kontorer for aktiv dødshjelp

Myndighetene burde bidra til en god, sikker og verdig avslutning på livet.

VERDIG SLUTT: Utførelsen av selve dødsprosessen er så enkel at den også kan gjøres i hjemmet hvis pasienten har store vansker med å forflytte seg eller selv ønsker det, skriver innsender. Arkivfoto: Scanpix

  • John Ludvig Larsen
    Professor emeritus, medisin, UiB

Det registreres 500-600 selvmord i Norge hvert år. I tillegg forekommer et stort antall dødsfall, særlig ulykker, hvor man bare kan mistenke at vedkommende har tatt sitt eget liv. Selvmord er en handling der avslutningen på livet foregår i dyp fortvilelse, gjerne mens vedkommende er alene. Og den representerer ingen verdig avslutning av livet. Dessuten kan handlingen involvere og gi en betydelig belastning på andre (for eksempel en vogntogsjåfør), som ufrivillig blir en medhjelper til dødsfallet.

Myndighetene burde støtte dem som velger selvmord og bidra til en god, sikker og verdig avslutning på livet. Meningsmålinger viser at dette nå har tilslutning av et flertall i folket, som det har i mange andre europeiske land. Vanskelighetene ligger i å finne gode og betryggende måter å organisere det på.

Les også

Journalistikk inn i døden

Kommentator Frank Rossavik hadde i BT i påsken en god og positiv kommentar om aktiv dødshjelp, men han ville involvere legestanden i ordningen. Det må man advare mot, og det er heller ikke nødvendig. Den norske legeforening er sterkt imot aktiv dødshjelp, man påpeker at legens oppgave er å forlenge og berge liv. Dødshjelp innebærer en uheldig dobbeltrolle som kan føre til mistenkeliggjøring og store moralske dilemma. Det grunnleggende og ufravikelige prinsippet må være at det er mennesket (eller pasienten) selv som har det hele og fulle ansvar for valget av dødsmåte. Selvmord foregår også i dag uten assistanse av lege.

Behovet for aktiv dødshjelp i Norge kan ut fra det man vet fra andre land være opp mot 1000 personer i første omgang. Det kan dekkes ved at man oppretter tre kontorer, for eksempel i Oslo, Bergen og Trondheim. Hvert kontor får to fast ansatte, de må være sykepleiere med lang erfaring om død og alvorlig sykdom (eksempelvis anestesisykepleier og kreftsykepleier). De personlige egenskapene hos disse er imidlertid det viktigste for en god helsetjeneste.

Vedkommende som ønsker dødshjelp, sender først en skriftlig henvendelse i form av en nøye utarbeidet og besvart formular til det aktuelle kontoret. Vedlagt følger en kopi av sykejournalen fra vedkommendes fastlege med opplysninger om helsetilstand og en erklæring fra psykolog om vedkommendes tilregnelighet — det vil si evne til å ta ansvar for egne handlinger.

Les også

Jobber for aktiv dødshjelp

Hvis alle formalia er i orden, får søkeren time på kontoret hvor hun/han blir informert om de praktiske prosedyrene. Selve dødshjelpen kan etter nærmere avtale gjøres som det i norsk fjernsyn ble demonstrert fra Sveits: Vedkommende får anlagt et intravenøst drypp, infusjonsvæsken inneholder de nødvendige medikamenter, og pasienten åpner selv for infusjonen og avslutter selv sitt liv.

Utførelsen av selve dødsprosessen er så enkel at den også kan gjøres i hjemmet hvis pasienten har store vansker med å forflytte seg eller selv ønsker det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg