I barnas tjeneste

Følg oss en dag på jobb. Møt fortvilte foreldre som ikke klarer å gi barna trygghet og kjærlighet. Møt barn som skammer seg og er redde.

Publisert Publisert

VIKTIG ARBEID: Enten griper vi for tidlig inn eller for sent, og barna blir skadelidende. Det er bedre at barnevernet griper inn i en sak som ikke er en sak, enn at seks saker som er en sak ikke blir undersøkt, skriver de tillitsvalgte i Fellesorganisasjonen. Foto: Jiri Hera

Debattinnlegg

  • Bergen Kommune
  • Fellesorganisasjonen
  • Tillitsvalgt Barnevern
  • Ole Mikalsen
  • Tillitsvalgt
  • Renathe Remes Øen
    Hovedtillitsvalgt FO-klubben (Fellesorganisasjonen), Bergen kommune
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det er med høy puls vi har prøvd å følge skriveriet om barnevernet i mediene i det siste. Både politikere, administrasjon og andre engasjerte har en mening om barnevernet. Virkeligheten kan ikke fanges av deres medieutspill, og heller ikke i vårt innlegg. Som tillitsvalgte for de fleste barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne i barnevernet i Bergen, har vi stor respekt for frontsoldatene som jobber i det diffuse, farlige og tause barnevernet.

Presset situasjon

Medlemmene våre arbeider i en svært presset situasjon med tanke på både antall saker og kompleksiteten i dem. Arbeidet foregår ofte under høy temperatur. Det kreves tid til forarbeid, evaluering og ikke minst etterarbeid. Ja, det hender også at sakene er av en slik karakter at en trenger bistand fra andre for å bearbeide forhold en har opplevd. Vet politikerne dette? Spør oss, da vel. Følg oss en dag på jobb. Møt fortvilte foreldre som ikke klarer å gi barna trygghet, kjærlighet og oppvekstbetingelser som gir næring til utvikling. Møt barn som skammer seg og er redde. Som forgjeves prøver å oppnå kontakt med andre barn, men som kommer til kort på grunn av manglende sosiale ferdigheter. Vi trenger gode verktøy, metoder og tiltak for å kunne møte Bergens foreldre og gi dem mulighet til å klare omsorgen selv. Har vi det?

Les også

Fosterbarn blir ikke fulgt opp

Hvorfor klarer vi ikke å beholde godt kompetente arbeidstakere i barnevernet? Noen av våre medlemmer gir uttrykk for at det er en utakknemlig jobb. Enten griper vi inn for tidlig eller for sent, og barna blir skadelidende. Det er bedre at barnevernet griper inn i en sak som viser seg å ikke være en sak, enn at seks saker som er en sak ikke blir undersøkt.

Helse fremfor barnevern

Som tillitsvalgte har vi opplevd at politikere er mer interessert i å snakke om helse enn barnevern. Vi har alle en tante på sykehjem, men det er ikke alle som har en fetter i fosterhjem. Blir det for privat og personlig? Skal den private sfære vernes uavhengig av om det går en barndom tapt?

Ære være dem som arbeider i barnevernet. De av alle vet at barnevernet først og fremst er et hjelpeorgan hvor en i samarbeid med foreldre finner gode tiltak for å avhjelpe forhold i hjemmet. Barnevernet blir ofte omtalt som Janus' ansikt — med en bakside som kommer frem når en ikke får til endring gjennom frivillige tiltak. Det krever mot, kunnskap og tydelighet for å formidle til en familie at de ikke klarer å ta vare på barnet sitt. Som saksbehandler blir en oftere utsatt for vold og trusler enn i mange andre yrker. Det er ikke lett å forlate kontoret etter å ha fått denne beskjeden med seg hjem: «Jeg vet hvor du bor, og du har vel barn du også?»

Les også

Barnevernet lar alvorlige saker ligge

Engasjerte ansatte

Hvorfor skal jeg fortsatt være ansatt i barnevernet? Er det på grunn av gode arbeidsforhold? Mye anerkjennelse for jobben vi gjør? Alle må jo ha en jobb? I vår rolle som tillitsvalgte har vi aldri møtt så mange flotte og engasjerte ansatte som i yrkene som arbeider med de mest utsatt av oss. De er superstolte av faget, og de jobber utover sin egen arbeidstid for å hindre at saker blir liggende. Til tross for dette får de pålegg gjennom tilsyn og beskjed om å jobbe raskere og avslutte tiltak. Gratis arbeid kan gis gjennom frivillige organisasjoner. Gi ansatte i barnevernet en anstendig lønn som speiler deres ansvar og kompetanse.

Men la det være sagt, jaggu får vi også mye til i barnevernet, kanskje fordi mange oppdaterer seg faglig på fritid. Det er resultatene vi ser som gjør at vi fortsatt jobber i barnevernet.

Hvorfor skal jeg fortsatt være ansatt i barnevernet? Er det på grunn av gode arbeidsforhold? Mye anerkjennelse for jobben vi gjør?

Økt fokus

Vi jobber med vern av barn på mange nivåer, områder og ikke minst med ulike mennesker. Vi ønsker økt fokus på barnevern, øremerkede midler til stillinger som jobber med saksbehandling, kompetanseheving og økt kompetanse hos politikere. Dette trenger vi for å få et strategisk bedre barnevern, som først og fremst jobber med forebygging.

La oss ta en Stoltenberg: Snakk barnevernet opp.

Publisert

Les mer om dette temaet

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg