Myndighetene forstår ikke hva det innebærer å jobbe i skoleverket

Bergen skal ansette to minoritetsrådgivere. I seks måneder. Hva rekker en nytilsatt på ett semester i ny jobb på en ny skole?

Publisert: Publisert:

RÅDGIVERSKOLE: Årstad videregående skole har hatt én av de to minoritetsrådgiverne i Bergen. Nå lyses stillingene ut på nytt, men som to engasjementsstillinger på ca. seks måneder. – Hva rekker en nytilsatt på ett semester i ny jobb, på en ny skole? spør innsender. Bildet viser aulaen på Årstad vgs. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

Anne Beate Eide
Lektor med tillegg, Hordaland fylkeskommune. Tidligere minoritetsrådgiver.

«Zeinab» er en dyktig elev. Hun gjør det godt i de fleste fag, er fargerik i klesveien og populær blant venner. I samtale med kontaktlæreren forteller hun at hun skal gifte seg. Festen er planlagt og skal gjennomføres i et annet land. Hun har aldri møtt brudgommen, men snakket med ham på Skype. Hun kan ikke motsi foreldrene nå. Flybillettene er allerede bestilt. Planen hennes er å skille seg så fort hun kommer tilbake til Norge, men hun vet at heller ikke det går an i hennes familie.

Eksempelet kunne vært fra en videregående skole i Bergen. I dette tilfellet trenger eleven gode råd og tett oppfølging fra flere etater for ikke å sette seg selv i en farlig situasjon. Men hvem har tid til å følge opp slike utsatte elever i skolen i dag?

Siden 2008 har Bergen hatt to minoritetsrådgivere i videregående skole som skal jobbe spesielt med saker som «Zeinab» sin. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) drifter stillingene. I alt finnes det 28 minoritetsrådgivere på 28 skoler, fordelt på åtte fylker i landet. Rådgiverne har flerkulturell utdanning med spisskompetanse i temaene negativ sosial kontroll og tvangsekteskap.

BEHOV: – Jeg ser et klart økende behov for flerkulturell kompetanse i skolen, skriver lektor Anne Beate Eide. Foto: Privat

Minoritetsrådgivere må ha gode evner til å veilede ungdommer, være snarrådige og de må kunne stå i krevende situasjoner. I de fleste tilfeller er det ikke slik at eleven selv banker på kontordøren. Derfor er informasjonsarbeid i klasser, grupper og for skoleansatte i hele fylket en viktig del av jobben. Etterspørselen etter informasjon og veiledning er økende. Nettverksbygging med ansatte i andre etater er svært viktig for at rådgiveren skal vite akkurat hvem som skal kontaktes når akuttsakene oppstår, som i «Zeinab» sitt tilfelle.

Fra juni 2016 har de to stillingene som minoritetsrådgivere, på henholdsvis Bergen katedralskole og Årstad videregående skole, stått ubesatt. Nå lyses stillingene ut på nytt, men denne gangen som to engasjementsstillinger på ca. seks måneder. Hva tenker IMDi at en nytilsatt rekker på ett semester i ny jobb, på en ny skole?

Siden den første handlingsplanen mot tvangsekteskap kom i 1998, har fokusområdene utviklet seg til også å gjelde kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). På kvinnedagen, 8. mars i år, lanserte regjeringen ved statsminister Erna Solberg handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv» (2017-2020). Regjeringen vil i denne handlingsplanen videreutvikle og forsterke ordningen med minoritetsrådgivere i skolen (tiltak 24b). Tidligere rapporter har konkludert med at ordningen med minoritetsrådgivere har vært en suksess.

Les også

«Muslimer er mer integrerte enn mange tror»

Hvorfor er to engasjementsstillinger på seks måneder en dårlig idé? De siste årene har antall minoritetsspråklige elever økt i videregående skole i hele landet. Etter mange år som lærer for elever med kort botid i Norge ser jeg et klart økende behov for flerkulturell kompetanse på alle nivåer i skoleverket.

Elevenes utfordringer og problemstillinger er komplekse og svært ulike. Elever forteller om generasjonskonflikter når de tilegner seg språk og normer fra norsk ungdomskultur. Mange elever med fluktbakgrunn har i tillegg med seg en traumehistorikk og har opplevd ulike typer overgrep.

Det er pussig at det ofte er fokus på minoritetsjenter når det bevilges ekstra midler, når så mange gutter strever. Burde ikke IMDi interessere seg mer for inkludering av unge gutter og antirasistisk arbeid i skolen? Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder frafall i videregående skole. Skoleansatte har en stor oppgave i å møte disse unge menneskene med en anerkjennende holdning for å forebygge utenforskap og marginalisering. Et stort flertall av enslige mindreårige asylsøkere er unge menn som flyktet til Norge alene. Flere av guttene forteller om savn og ensomhet. De kan derfor lett havne i «feil miljø» når de søker aksept blant jevnaldrende.

UBESATT: I halvannet år har to stillinger som minoritetsrådgivere i Bergen stått ubesatt. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Mange ungdommer opplever skolen som et fristed, et sted der en kan realisere drømmen om utdanning i håp om et mer selvstendig liv. Men enkelte elever har en så presset livssituasjon at læring kommer i andre rekke. Det gjøres en stor innsats av mange ansatte i skolen, men ofte har kontaktlærer en hektisk hverdag, og hjelpeapparatet på mange skoler er «sprengt». Tid er et svært viktig aspekt i arbeidet med sårbare elever – ikke minst for å komme i posisjon til å hjelpe og støtte utsatte ungdommer. Å komme i dialog rundt denne typen saker krever kompetanse, tid og en kultursensitiv tilnærming. Her er minoritetsrådgiverens mandat og arbeidsform en svært viktig ressurs for enkeltelever.

Selv om det er ungdommenes livsverden vi ønsker å forstå, er det viktig at skolen har en god dialog med de foresatte. For å forstå æresrelaterte konflikter må vi også forstå foreldrenes side av generasjonskonfliktene. For en del familier er overgangen til Norge svært stor. De har reist fra alt som var kjent og som de behersket. I en ny kultur lærer barna deres språket og nye normer raskere enn dem selv, og de deltar ikke på de samme arenaene som de unge. Mange kommer fra samfunn der valg er et familieanliggende, være seg utdanningsvalg eller valg av ektefelle. Dermed kan usikkerheten bli stor og bekymringene mange i møte med et individualistisk samfunn der ungdommen krever sin frihet.

Les også

Kurdiske Aras ble reddet av leksehjelpen. Nå er han tilbake som hjelper.

Videregående skole bør tenke nytt når det kommer til å se foresatte som ressurs og få minoritetsforesatte på banen, for å dra veksler på hverandres erfaringer i å samhandle med ungdom. Minoritetsrådgivere på flere skoler i landet har utviklet foreldrenettverk der foresatte blant annet kan drøfte foreldrerollen i en ny kultur.
Enkeltansatte i IMDi Vest har kjempet for en bedre ordning, uten hell. Så når IMDi nå lyser stillingene i Bergen ut på ny, er det tydelig at de ikke forstår hva det innebærer å jobbe i skoleverket. Hvilke kvalifiserte ansatte får de tak i som kan jobbe i videregående skole i et halvt år? Hvor mye kan en nytilsatt få til når en starter opp midt i skoleåret og er helt avhengig av gode relasjoner og tillit fra både ansatte og elever? IMDi fremstår her som useriøse arbeidsgivere og skaper uforutsigbarhet både for den nytilsatte, dens kollegaer og for elevene.

I den siste handlingsplanen understreker regjeringen at de vil videreutvikle og forsterke ordningen med minoritetsrådgivere i skolen. Til tross for bevilgninger og løfter fra regjeringen klarer de ikke å få til noe bedre enn to engasjementsstillinger. Skal stillingene legges til skole, må de ledes av noen som kan skole. Ikke før minoritetsrådgiverordningen blir permanente stillinger driftet av fylkeskommunen vil det bli gjort en god nok jobb i møte med «Zeinab» og andre utsatte ungdommer i Hordaland.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg