Legalisering er ikke løsningen

For en som vil på Stortinget, er både kunnskap og presisjonsnivå viktig. Her har Sondre Hansmark Persen litt å jobbe med.

NARKO-LIBERAL: For en som vil på Stortinget, er både kunnskap og presisjonsnivå viktig. Her har Sondre Hansmark Persen fra Venstre (bildet) litt å jobbe med, skriver Mina Gerhardsen.

  • Mina Gerhardsen
    Generalsekretær, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Sondre Hansmark Persen er nylig nominert på annenplass på Hordaland Venstres stortingsliste.I et intervju med BT 29.8 tar han til orde for legalisering av narkotika.

Mina Gerhardsen

For en som vil på Stortinget, er både kunnskap og presisjonsnivå viktig. Her har Persen litt å jobbe med. Han påstår for eksempel at «det er et ganske unisont forskerkorps som sier det (LSD, MDMA/ecstasy og cannabis) er mindre skadelig (enn alkohol)» og at alkohol «ifølge noen er like farlig som heroin». Det er svært få som vil nikke til dette.

Persen har rett i at alkohol er et skadelig rusmiddel, og det som med dagens utbredelse gir størst negative konsekvenser for samfunnet. Men det er ikke et unisont forskerkorps som sier at LSD, MDMA/ecstasy og cannabis ikke er skadelig. Dersom disse stoffene ville vært like mye brukt og utbredt som alkohol er, ville skadeomfanget sett helt annerledes ut. Og skadene fra stoffene bør ingen, heller ikke Persen, late som ikke eksisterer. Også disse stoffene fører til avhengighet, psykiske vansker og økt risiko for psykoser og schizofreni. MDMA/ecstasy er også knyttet til hjerteinfarkt og hjerneblødning. Risiko for skade er ulikt fordelt og få vet om de har en slik biologisk sårbarhet.

Professor Andrew C. Parrot, en av de første som begynte å forske på virkningene av sentralstimulerende rusmidler i Storbritannia, har jobbet med MDMA de siste 20 årene. Parrot beskriver MDMA som et typisk stimulerende stoff med skjulte farer. Skadene på nervecellene merkes ikke nødvendigvis med en gang. Frigjøringen av serotonin påvirker store deler av nervesystemet i hjernen, og hjernen skades litt etter litt. – «Hvis folk hadde visst nok om hva MDMA gjør med hjernene deres, er det ingen som ville ha tatt det», uttalte nylig professoren til studentavisa Universitas i Oslo.

Forskning viser også at premisset for Persens politikk ikke er riktig. Det er eksempelvis ikke slik at cannabis kommer i stedet for alkohol. Forskningen viser at det kommer i tillegg. Og økt rusbruk gir økte problemer.

Når det kommer til skadelige effekter av rus, er unge særlig utsatt fordi hjernen fortsatt er under utvikling. Dermed er det oppsiktsvekkende at Persen tar til orde for at «de letteste» stoffene bør selges fritt. Altså ingen aldersgrense, ingen øvrig regulering. Fri prissetting.

Dette er noe som – selv i legaliseringskretser – må anses som ekstremt. Vi vet at tilgjengelighet og pris påvirker bruk, og at få ting påvirker rusbruk mer enn tilgang og holdninger. En legalisering vil øke tilgjengeligheten og gjøre bruk mer sosialt akseptert.

Nye tider:

Les også

AUF, SU og RU vil avkriminalisere narkotika

Av ungdom som har prøvd cannabis mer enn fem ganger, blir 17 prosent avhengige, ifølge professor Jørgen Bramnes ved Senter for rus og avhengighet ved Universitetet i Oslo. Cannabisbruk gir lærevansker og problemer med hukommelse og har nær kobling til frafall i skolen. En rapport fra Danmark viser at i halvparten av skolefrafallet var hasjbruk en faktor. Cannabis kan kobles til depresjoner, det kan utløse psykisk sykdom og man kan oppleve akutt psykose.

Vi vet ikke på forhånd hvem som har en kropp som reagerer på den måten. Men vi vet at det ikke er tilfeldig hvilken ungdom som trekkes mot å prøve ut for eksempel cannabis og som fortsetter å bruke. Undersøkelser viser at det er ungdom som allerede har noen ugreie livsfaktorer.

Vi oppfordrer Venstre til å basere ruspolitikken på kunnskap, sosial ansvarlighet og en føre var-holdning. Som del av det flertallet som takler rusbruken greit, må vi være villige til godta noen begrensninger i vår tilgang på rusmidler av hensyn til andre, siden det faktisk redusere risikoen for at noen får rusproblemer. Forebygging er god ressursbruk, for alle rusproblemer kan faktisk ikke behandles bort.

Kronikk:

Les også

Rusens generasjonskløft

Persen mener det er «dårlig ressursbruk å jage vekk narkomane fremfor å behandle».

Det er det vanskelig å være uenig med ham i. Men norsk ruspolitikk har allerede et helsefokus, 7000 mennesker i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bør være et sterkt bevis for det.

Persen ser ut til å tro at folk straffes hardt for bruk. Men det er svært få som sitter i fengsel for egen bruk. Den vanligste reaksjonen har vært påtaleunnlatelse eller bøter. Nå fases løsningen med ruskontrakter inn for unge som tas for narkotikabruk. I stedet for bot, får de tilbud om påtaleunnlatelse mot en avtale om rusfrihet i en gitt periode. Mange steder følges dette opp med støttetilbud som hasjavvenning, samtaler og hjelp til å få orden på for eksempel skolegang igjen.

Uten forbudet mot narkotika har vi ikke dette mandatet til å gripe inn tidlig for hjelpe. Det vil bli kostbart, i form av menneskelige lidelser og økt behandlingsbehov. Persens legaliseringsutspill er et lettvint frieri til et lite mindretall som har taklet egen eksperimentell rustesting så langt. Men legalisering vil også være lek med andres liv. Det sømmer seg ikke for et parti som så langt har kalt seg sosialt ansvarlig.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg