Velkommen etter, USA – 20 år for sent!

Amerikanske ledere erkjenner at aksjonærene ikke er den eneste gruppen de må ta hensyn til. Det var på tide.

Debattinnlegg

I Norge har vi en sterk tradisjon for fagforeningstilknytning. Faktisk er annenhver ansatt i norske virksomheter organisert.

Grunnfestet i vår arbeidslivs-tenkning er at begge parter sitter i en båt sammen med regjeringen, for å finne frem til avtaler som fremmer og ikke hemmer norsk arbeidsliv og verdiskaping.

Med norsk arbeidsliv som bakteppe, var det med stor undring at jeg 19. august leste et oppslag i den amerikanske avisen New York Times. «Aksjonærene er ikke lenger de viktigste!» sto det i overskriften.

Bakgrunnen var at lederne av selskaper som for eksempel Accenture, Apple, Amazon, General Motors og Visa, hadde kommet sammen og konkludert med at aksjonærene ikke var den eneste gruppen de måtte ta hensyn til. Ansatte og kunder var også viktige.

Oppslaget fikk stor oppmerksomhet i andre medier. Min første tanke var: «Er det mulig?», etterfulgt av: «Velkommen etter USA – 20 år etter!»

Når amerikansk næringsliv og store deler av den vestlige verden har levd etter «aksjonærene først-doktrinen», knyttes dette til blant andre nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman. Han skrev i 1970 i New York Times at et firmas eneste ansvar var overfor sine aksjonærer, for å sikre dem maksimal avkastning på investert kapital.

I etterkant har vi sett hvordan kostnader ble kuttet og ansatte sagt opp, og utvikling av sjenerøse lederlønninger og bonusordninger, som sikret at aksjonærenes interesser ble ivaretatt.

Ifølge Economic Policy Institute har amerikanske lederlønninger for de 350 største børsnoterte selskapene steget med nesten 950 prosent siden 1978, til et gjennomsnitt på om lag 15 millioner dollar i 2018. I samme periode steg de ansattes lønninger med om lag 12 prosent.

På de fleste handelshøyskolene bruker vi mange lærebøker skrevet av nordamerikanske forskere, for eksempel innen samfunnsøkonomi, finans, markedsføring, og strategi.

Nå slår det meg at vi burde oversette norske bøker innen for eksempel innovasjon, ledelse og markedsføring til engelsk, og på den måten lære amerikanske «business school»-studenter om moderne verdiskaping.

Mantraet er klart: Uten lykkelige kunder og ansatte blir det ikke lykkelige aksjonærer. Jeg kaller dette «kundene først-doktrinen».

La meg utdype.

I de aller fleste moderne økonomier er tjenesteytende virksomheter dominerende for verdiskapingen. I Norge utgjør tjenestesektoren i dag om lag 80 prosent av brutto nasjonalproduktet, ifølge SSB. I 2060 er tjenestesektoren, ifølge Regjeringens Perspektivmelding 2017, forventet å stige til 90 prosent av BNP.

Når om lag 80 prosent av arbeidsstokken henter sin lønn fra tjenesteytende virksomheter, sier det seg selv at man ikke kan skape verdier for kundene uten at ledere og ansatte er på samme lag.

Walt Disney, grunnleggeren av Disney-konsernet, skjønte betydningen av dette da han sa: «Mennesker. På innsiden og på utsiden. Kunder og ansatte». Denne ledelseslogikken ble først fanget opp av tre Harvard-professorer sent på 1980-tallet, og publisert i Harvard Business Review i 1997.

For serviceforskere slo den ned som en bombe, og den brukt i de aller fleste forelesninger om verdiskaping for tjenesteytende virksomheter – også i Norge. Endelig hadde vi et rammeverk som knyttet «innsiden til utsiden» av virksomhetene.

Så kan man spørre seg: Har «aksjonærene først-doktrinen» vært til glede for aksjonærene? I en Harvard Business Review-artikkel sammenliknet forskerne perioden 1933 til 1976 (som var en periode som ble kalt den profesjonelle ledelsesdoktrine) med perioden 1976 til 2008, som var da «aksjonærene først-doktrinen» var på topp, med hensyn til gjennomsnittlig avkastning på børsindeksen S & P500. Resultatet var nedslående.

Sammenliknet med forrige periode, hadde aksjonærene hatt en reduksjon i avkastningen på sine investeringer på nesten 1,5 prosentpoeng. Neste test er om «kundene først-doktrinen» har tjent aksjonærene bedre. Min intuisjon sier ja.

Denne doktrinen ser betydningen av godt lederskap, gode medarbeiderrelasjoner og aktivt HMS-arbeid med prosesser som skaper verdier for kundene i et langsiktig perspektiv. Amerikanske lederes erkjennelse av dette 19. august 2019 møter jeg med president Franklin D Roosevelts kjente sitat fra 1942: «Look to Norway!»