Jo, vi vet hvor plasten havner

Publisert: Publisert:

PLASTBERG: Svært mye av plasten blir faktisk gjenvunnet, skriver innsenderen. Foto: Rune Sævig (arkiv)

Debattinnlegg

Kari-Lill Ljøstad
Kommunikasjonssjef, Grønt Punkt Norge

For at plastemballasje skal bli en verdifull råvare, må alle i kretsløpet, fra produksjon til gjenbruk av resirkulert materiale, «ta seg sammen».

Det internasjonale systemet for innsamling og gjenvinning av plast har svakheter. Det er likevel viktig at alle fortsetter å sortere plast. Selv om dagens system ikke er godt nok, er det beste vi har – og mye bedre enn om alt brennes.

BT skrev 10. september på lederplass at ingen vet hvor plasten havner. Det er ikke riktig. Grønt Punkt kan spore all plast som går gjennom vårt gjenvinningssystem. Hvert år rapporterer vi til Miljødirektoratet nøyaktige mengder plast sendt til alle mottakere. Men vi ønsker et tettere samarbeid om kontroll og ettersyn med myndighetene velkommen.

ANSVAR: Som største aktør har Grønt Punkt et spesielt ansvar for å ta tak i alle problemstillinger knyttet til bruk av plast, skriver kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad Foto: Privat

Det er behov for endringer i det internasjonale avfallssystemet. Det gjelder håndtering av plast generelt, og for vår del håndtering av plastemballasje spesielt. Dersom vi skal klare EUs krav om 50 prosent gjenvinning av plastemballasje i 2025, haster det å implementere tiltak.

I BT fremstår det som at mye av plastemballasjen som samles inn, brennes i Tyskland. Det er en misforståelse. Godt over halvparten av plastemballasjen som går ut til forbruker, kastes i restavfallet og blir energiutnyttet. Resten sendes til sorteringsanlegg og fra dem gikk 76,6 prosent videre til materialgjenvinning i 2018.

Vi som sorterer plast i verdikjeden, er like utålmodige som alle som sorterer plast hjemme. Utfordringene med dagens system er så omfattende at Grønt Punkt ikke klarer å løse dem alene. Norge har ambisjon om å være fremst i Europa når det gjelder gjenvinning. Skal vi lykkes, må et systemskifte til, der vi går bort fra dagens «bruk og kast».

En avgjørende oppgave for å få en sirkulær økonomi, er å skape et større marked for resirkulert plast. Dette kan blant annet skje med strengere krav til offentlige innkjøp. Det må bli mer lønnsomt å resirkulere, gjenvinne og utvikle nye, resirkulerte plastprodukt. Her har vi mye å bygge videre på. Norske forbrukere er i europatoppen når det gjelder å sortere ren plastemballasje. Det gjør at norsk plast er en ettertraktet råvare.

Det er klare målsettinger om at vi skal gjenvinne avfallet vårt selv i Europa. Dette vil gi råvarer, arbeidsplasser og gjennomsiktige kretsløp. I dagens system er kapasiteten for lav. Derfor imøteser vi initiativer for å etablere flere norske anlegg.

Medlemsbedriftene til Grønt Punkt har satt seg ambisiøse mål gjennom Plastløftet, med planer om blant annet å bruke resirkulert plast og kutte bruken av unødvendig plast.

Dette bør alle bedrifter gjøre.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg