Avkriminalisering er ikke god narkotikapolitikk

Åpent brev til helseminister Bent Høie.

Debattinnlegg

Kjære helseminister Bent Høie (H). I mars 2018 nedsatte du Rusreformutvalget, og ba utvalget utrede hvordan avkriminalisering av narkotikabruk i Norge skal gjennomføres.

Det du burde ha gjort, var å utrede hvorvidt avkriminalisering av narkotikabruk er veien å gå. Og hadde du gjennomført en objektiv utredning, ville konklusjonen trolig blitt «nei».

Norsk narkotikapolitikk, der produksjon, omsetning og bruk av narkotika er straffbart, fungerer godt. Den har bidratt til at narkotikabruken i Norge er lavere enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Særlig gledelig er det at Norge ligger lavest i Europa når det gjelder skoleungdoms narkotikabruk. Over tid har vi, uten å ødelegge «grunnmuren», klart å fokusere stadig mer på forebygging og behandling og mindre på straff.

Vet du, helseminister, at den sannsynligvis beste forebygging overfor unge mennesker som står i fare for å havne i et rusmiljø, gjøres av politi og påtalemyndighet? I form av skolebesøk, bekymringssamtaler og et stadig mer nyansert reaksjonsapparat der man bruker betingede reaksjoner når det gir best resultat.

I møter med politi og påtalemyndighet skjønner ungdommen og deres foresatte at det er alvor, og ofte klarer man å snu før det er for seint. 3500 tjenestemenn og -kvinner fra politi, tolletat, påtalemyndighet, kriminalomsorg og forsvaret gjør frivillig og gratis en formidabel forebyggende innsats i Norsk Narkotikapolitiforening for å motvirke at norsk ungdom blir fanget av narkotikaen.

Det er til å grine av, helseminister, at du vil kaste vrak på dette ved å overføre alt ansvar for samfunnets reaksjoner mot narkotikabruk bort fra justissektoren.

Vanlig norsk ungdom er den viktigste målgruppen for norsk narkotikapolitikk. Å hindre at unge mennesker begynner å bruke narkotika må alltid være det viktigste målet. Unge mennesker innretter seg i nesten overraskende stor grad etter lovens bestemmelser. Ungdom skjønner at når noe er veldig farlig, som narkotika, vil de som er glad i deg si «nei», og sette både kjærlighet og makt bak kravene.

Hvor mye vanskeligere blir det ikke for skole, foreldre og besteforeldre å si «nei» dersom storsamfunnet sier «tja» og «narkotika er ikke så farlig». Det er det man egentlig sier dersom man avkriminaliserer narkotikabruk.

At narkotikabruken blant ungdom vil øke dersom vi avkriminaliserer, og at mange flere unge mennesker vil få sin ungdom og etter hvert sitt voksenliv ødelagt, er det dessverre liten tvil om. Og hvis du tror, helseminister, at barn og ungdom klarer å sondre mellom legalisering av narkotikabruk og «avkriminalisering», som du går inn for, tar du nok feil.

Før Rusreformutvalget ble nedsatt, burde man undersøkt om avkriminalisering av narkotikabruk er i samsvar med FNs narkotikakonvensjon og barnekonvensjon. Når vi vet at narkotikakonvensjonen sier at bruk og besittelse skal være forbudt, og med ett eneste unntak også straffbart, og at barnekonvensjonen sier at barn skal beskyttes mot bruk av narkotika med alle egnede tiltak, er det høyst usikkert om avkriminalisering av narkotikabruk er i samsvar med disse konvensjonene.

Ifølge mandatet skal Rusreformutvalget særlig vurdere den portugisiske narkotikamodellen, der man avkriminaliserte bruk og oppbevaring av narkotika i 2001, og flyttet oppfølgingen av overtredelser fra politi, påtalemyndighet og domstoler til såkalte «overtalelsesnemnder». Det mener jeg det er liten grunn til.

Det er begrenset hva som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter, men ifølge tidsskriftet Mot rusgift, hadde Portugal størst økning i Europa i kriminalitet direkte knyttet til narkotika, mellom 2001 til 2006.

Det er blitt mye vanskeligere å stanse narkotikaselgerne, fordi de bare bærer med seg ti brukerdoser eller mindre, som er under straffbart kvantum. Portugal er ikke et eksempel til etterfølgelse.

Det virker unektelig ulogisk å avkriminalisere narkotikabruk når Stortinget for bare seks år siden kriminaliserte bruk av dopingmidler, på grunn av dopingens skadevirkninger. Og det er heller ikke veldig logisk at samfunnet gjennom røykeloven nesten har klart å stanse røyking av tobakk i Norge, mens man nå vil gå i motsatt retning når det gjelder røyking av narkotika, som er mye farligere.

Er bildet bare negativt? Nei. Når det gjelder målgruppen alvorlig narkotikaavhengige, som dessverre teller nesten 10.000 mennesker i Norge, og der samfunnets ordinære reaksjoner ikke virker særlig godt, vil en eventuell avkriminalisering kunne bidra til et verdigere liv.

Men Høie har dessverre gitt utvalget et allment mandat, som ikke bare omfatter de alvorlig rusavhengige, men også alminnelig norsk ungdom, som teller hundre ganger flere mennesker.

Når utvalgsrapporten kommer om cirka en måned, bør Høie se an den videre behandling av denne, inntil man har evaluert eksperimentene med en mer liberal narkotikapolitikk, som foregår i enkelte land og delstater for tiden.

En annen mulighet er å avgrense avkriminaliseringen til bare å omfatte alvorlig narkotikaavhengige mennesker som inngår i et LAR-program. En slik løsning reiser mange vanskelige spørsmål, men vil ikke ha de kanskje katastrofale konsekvenser som allmenn avkriminalisering vil ha.