Du MÅ nesten ingenting

Min datter var elleve år og gledet seg til å gå på klassefest.

Publisert Publisert

INGEN PLIKT: Du trenger ikke gå på firmafesten hvis du ikke har lyst, skriver Trond Albert Skjelbred. Men kanskje du bør vurdere det likevel? Foto: Paul Bernhard

Debattinnlegg

  • Trond Albert Skjelbred
    Bergen
  1. Leserne mener

Til min store overraskelse skulle ikke bestevenninnen være med på festen. Jeg spurte faren hennes hvorfor.

«Nei ...», sa han og dro litt på det før han med et lunt smil sa « ... vi tenker at vi ikke trenger å delta på alt av arrangementer. Det er så mye. Noen ganger sier vi ja og andre ganger nei. Vi er litt avslappet på det».

Du og du, for en befriende tanke. Du må ikke!

De fleste småbarnsforeldre er konstant stresset og skylder på tidsklemmen. De er så stresset at de glemmer å tenke at alle aktivitetene de har meldt barna sine på er frivillige.

En seksåring må ikke delta på fotball, håndball, allidrett, speider og pianoundervisning. Foreldrene kan velge, men er kanskje redde for at barnet skal falle utenfor og melder derfor barnet inn overalt. For sikkerhets skyld.

Kanskje vi foreldre kunne vært flinkere til å stoppe litt opp og spørre oss selv:

Hvilken hverdag ønsker vi?

Hvor mye av fritiden ønsker vi å bruke til transport til og fra treninger og til å se på kamper på ettermiddager og helger?

Lytt til svaret og ta konsekvensen.

Les også

Trond Albert Skjelbred: «De fleste hadde akseptert nederlaget og reist hjem. Ikke min far.»

En av mine kolleger er usedvanlig flink til å lytte. Han spør og spør om det som interesserer ham, lytter engasjert til svaret og lærer mye underveis.

Jeg trodde derfor at han gjerne ville delta på et uformelt treff, som jeg arrangerte for rundt 30 ledere på en kaffebar like før jul i fjor. Men han dukket ikke opp.

Et par dager seinere traff jeg ham på kontoret.

«Jeg kom jo ikke jeg, vet du», sa han åpent og ærlig.

«Hvorfor ikke?», sa jeg.

«Hva skal vi preike om der da?», sa han.

Jeg måtte smile. Det kostet ham nok noe å være så ærlig med meg, men åpenheten ga meg verdifull informasjon om hans preferanser.

Han kan gjerne lytte, men det må være en agenda, et tema. Prat for pratens del er ikke hans greie, og det er nyttig for meg å vite. Siden han sa det som det var, så kan jeg invitere ham til andre arrangementer, som jeg vet han liker.

Når du snakker sant, og ikke benytter deg av hvite løgner for å unngå å såre dem rundt deg, så blir det mye lettere å forholde seg til deg.

Det er lov å være trøtt og heller være hjemme med familien på en fredagskveld enn å gå ut på byen med kolleger eller klassekamerater.

Du trenger ikke gå på firma- eller klassefesten hvis du ikke har lyst. Du kan kanskje gå neste gang.

Du må ikke løpe Bergen City Marathon.

Du må ikke gå i den 50-årsdagen.

Du må ikke holde det foredraget.

Du må ingenting.

Det krever en trygghet å si nei, og du må kanskje øve opp denne tryggheten over tid.

Lytt til og vær tro mot deg selv og dine nærmeste.

Likevel, livet er ikke rett frem, og kanskje du noen ganger skal si ja til noe du ikke har så lyst til? Du kan bli positivt overrasket, og kanskje det blir noe helt annet enn du hadde forestilt deg.

Eller du kan glede noen som hadde sett ekstra frem til festen fordi hun trodde at akkurat du skulle være med.

Som en jente på elleve år.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg