Listhaug bør se nærmere på NVEs saksbehandlingskultur

Håndteringen av vindkraftkonsesjoner er en kraftig svekkelse av lokaldemokratiet.

Debattinnlegg

Sylvi Listhaugs (Frp) første oppgave som olje- og energiminister bør være en grundig gjennomgang av saksbehandlingsrutinene hos sitt eget direktorat – Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

En rekke steder i Norge ble det for 10–15 år siden gitt ganske mange konsesjoner til vindkraftutbygginger.

Informasjonsgrunnlaget var til tider tynt, og enkelte lokale kommunestyrerepresentanter ble nærmest forført i sin uvitenhet. De ville selvsagt støtte opp om det som ble beskrevet som «grønn energi»; verdensreddende klimatiltak – så å si hentet gratis fra den friske vinden, som blåser langs norskekysten.

Etter hvert fikk berørte kommuner mer informasjon om konsekvensene av vindkraftutbygginger. Parallelt med dette søkte utbyggerne om store endringer i konsesjonsbetingelsene; ofte så store at det var snakk om helt nye prosjekter.

Til tross for noen kommuners nei – og negative høringssvar – sa NVE svært ofte ja. Og ved anke? Olje- og energidepartementet (OED) har nesten alltid sagt ja og amen.

Nå møter mange den nye energiministeren med forhåpninger om at hun har et mer nyansert og demokratisk syn på vindkraftutbygging.

Som et eksempel sa politikerne i Tysvær kommune i fjor et krystallklart nei til Green Investment Groups (GIG) søknad om å godkjenne endringer for å bygge elleve svære vindturbiner i Hervik-området. I høringsrunden om endringssøknaden for Tysvær Vindkraftverk kom det inn rundt hundre svar.

Nesten uten unntak var tilbakemeldingene, med unntak fra grunneierne, negative. Blant kritikerne finner vi naboer, organisasjoner, Tysvær kommune, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland.

Kommunen mente endringene var så store at ny konsekvensutredning og ny konsesjonsbehandling var nødvendig. GIG søkte derfor om såkalt statlig arealplan. Ved hjelp av plan- og bygningsloven § 6–4 og energiloven § 3–1 fratar OED da kommunen reguleringsmyndigheten, og overføre den til seg selv.

Dette kan OED gjøre hvis en kommune motsetter seg prosjekter som anses å være viktige for landet. Noen få vindturbiner er på ingen måte livsviktig for landet, men OED har praktisert dette med stor gavmildhet de siste årene.

NVE godkjente plutselig planene for utbyggingen i Tysvær 18. desember 2019, omtrent på samme klokkeslett som Sylvi Listhaug ble ny minister. Hvorfor kom avgjørelsen så brått samme dag? Ble noen redd for at ministeren skulle blande seg inn?

Det som også er spesielt, er at kommunen hadde fått utsettelse fra OED til 18. februar 2020 med å gi sitt høringssvar om bruk av statlig reguleringsplan. Men slikt betyr visst lite for NVE.

Håndteringen av vindkraftkonsesjoner innebærer en kraftig svekkelse av lokaldemokratiet og en levende begravelse av folkeviljen.

Jeg setter min lit til at Sylvi Listhaug stiller spørsmål til NVEs saksbehandling. Her har hun nok å gripe fatt i.