Unge trenger et bedre scenekunsttilbud

Et kvalitetstilbud til publikumsgruppen under 18 år er en investering som vil lønne seg.

KUNST FOR DE MINSTE: De unge må få et bedre scenekunsttilbud, mener Vera Rostin Wexelsen. Bildet er fra Mini, Midi, Maxi i 2008. Foto: Rune Meyer Berentsen (arkiv)

  • Vera Rostin Wexelsen
    Sceneinstruktør og tidligere teatersjef
Publisert:

Ole Brumm har sagt: Dikt og sang er ikke noe man kan gripe sånn ut av luften, det er noe som griper en, og det eneste man kan gjøre, er å gå dit hvor det kan komme til å gripe en.

Derfor er det synd at man i Bergen har tatt et steg tilbake når det gjelder formidling av profesjonelle forestillinger for barn og unge. Hordaland Teater, som tidligere hadde som hovedmålsetting å formidle teater til denne publikumsgruppen, har gjort nye prioriteringer – uten at noen andre har overtatt ansvaret for utviklingen av barne- og ungdomsteatertilbudet.

Vera Rostin Wexelsen, sceneinstruktør og tidligere teatersjef. Foto: Privat

Jeg appellerer til politikerne om å føye til et eget punkt om satsing på tilbud til barn og unge i kapitlet om scenekunst i Bergen kommunes «Kunstplan for det profesjonelle feltet». Og jeg appellerer til de samme politikerne om å huske på gode arenaer for formidling til unge når kommunens «Kulturarenaplan» nå skal vedtas.

Som scenekunstner har jeg brukt store deler av livet på å formidle scenekunst til unge mennesker slik at de tidlig kan utvikle et mottakerapparat for store opplevelser og sterke følelser. Man vet ikke hvilken kraft en kunstopplevelse kan ha om man ikke blir utsatt for den.

Men det krever kunnskap og det krever trening om man som publikum skal kunne ta opplevelsen inn over seg – og å kunne skille mellom hva som er bra og hva som ikke er bra. Opplevelse er grunnlaget for innlevelse, og uten evne til innlevelse er vi ute av stand til å utvikle oss. Derfor er det viktig å bli presentert for kvalitetsforestillinger tidlig i livet.

Les også

Kulturbyens unoter

Det er mer enn 40 år siden Suzanne Osten startet Unga Klara som en del av Stockholm Stadsteater. Seinere ble teatret en selvstendig institusjon og har siden januar i år status som nasjonalscene for barn og unge. Teatret er internasjonalt berømt for sin utforskende teatervirksomhet med barn og unges vilkår i fokus. I Sverige har også de fleste større institusjonsteatrene egne scener for barn og ungdom med egne, selvstendige kunstneriske ledere. Det er klart at dette gjør noe med bredden og kvaliteten på det som produseres.

I Norge finnes det ingen satsing av et slikt format på teater for barn og unge, selv om Bergen en tid var på god vei. Om ikke Bergen skal sakke akterut som kulturby, må det gjøres noe med det profesjonelle scenekunsttilbudet til byens yngre befolkning.

Et profesjonelt scenekunstforum for formidling til barn og ungdom.

Les også

Ny festival eksperimenterer i Bergen

Bergen har fremragende kunstinstitusjoner. Men det i seg selv gjør ikke Bergen spesiell som kulturby. Dersom alle kunstinstitusjonene sammen med Bergen kommune og det nye storfylket gikk inn for en felles satsing på utvikling og produksjon av kunst rettet mot barn og ungdom der ressursene var tilstrekkelige og det kommersielle var underordnet, ville Bergen skrive seg inn i norsk kulturhistorie som banebrytende.

De fleste kunstinstitusjoner har i sine målparagrafer at de også skal ha et profesjonelt tilbud til barn og unge. Men det er sjelden at dette er et område hvor det satses maksimalt med menneskelige og økonomiske ressurser som fører til at kunsten fornyes og utvikles.

Jeg drømmer om et scenekunstforum for barn og ungdom hvor alle større profesjonelle kunstinstitusjoner i fylket forplikter seg til å bidra. Jeg drømmer om at det hver dag hele året skal det være minst ett kvalitetstilbud til publikumsgruppen under 18 år – både i Bergen og på turné i fylket. Det er en investering som vil lønne seg.

Da ville vi virkelig kunne snakke om «kulturnæring» – ikke i form av økonomisk overskudd, men i form av verdifull og viktig næring til publikum.

Les også

Vellykket kunstfestival på Landmark

Hvordan kan man vite hva man vil velge vekk?

Å produsere forestillinger for barn og ungdom er et stort ansvar. En må være seg bevisst både hva, hvorfor og hvordan stoffet formidles. Ved siden av å gi barna glede, skal scenekunsten være med på å gi dem kulturell identitet. Derfor må forestillingene speile den tiden og det samfunnet vi lever i.

Å lage forestillinger for unge mennesker har aldri vært begrensende for meg. Begrensningen har eventuelt ligget i mangelen på interesse fra mediene, politikere og til tider også fra kolleger.

Det er selvsagt ikke alle som finner glede eller nytelse i kunstneriske uttrykk, men alle barn og unge i vårt samfunn bør få sjansen til å bli kjent med de ulike kunstuttrykkene. Da vet de i det minste hva de eventuelt velger vekk seinere i livet.

La oss gjøre det lettere for Ole Brumm og vennene hans å finne steder der dikt og sang kan komme til å gripe dem!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg