Slapt fra plastforsker

Jeg skulle ønske at Sintef-forsker Jahren hadde rett.

Publisert Publisert

TRENGER NULLVISJON: Siden 1950 har vi produsert 8,3 milliarder tonn plast. Det er 27 ganger mer enn vekten til hele verdens befolkning, skriver Arild Hermstad. Foto: Nikita Solenov

Debattinnlegg

  • Arild Hermstad
    Kandidat til nasjonal talsperson, MDG
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I BT 9. april argumenter Sintef-forsker Susie Jahren for at det ikke er selve plasten som er problemet, men måten vi bruker den på. Jeg skulle ønske hun hadde rett.

Jahrens hovedargument er at plast gir mindre matsvinn, og at vi ikke kan bli kvitt all plast på kort sikt. Hun argumenterer derfor for at vi forbrukere ikke skal #sineitilplast. Det er nemlig nytteløst når du er i butikken, mener forskeren.

Her tar hun åpenbart feil, vi har for eksempel en «Zero Waste»-butikk her i Bergen. Og det finnes enkeltpersoner som beviser at det er mulig å klare seg så å si helt uten plast.

Les også

Sintef undervurderer plastforurensingen

At plast gir lengre holdbarhet som igjen gir mindre matsvinn gjentas ofte, men er ikke nødvendigvis riktig. Det kan også bidra til at vi endrer innkjøpsvaner, og at vi handler mye mer eksotiske og langreiste matvarer i stedet for å spise i tråd med sesong eller mer kortreist mat.

Det kan også bidra til at vi kjøper større kvanta enn vi trenger, eller at vi rett og slett kjøper mer enn vi har tenkt å spise fordi det har god dato. Effektive tiltak mot matsvinn er å sørge for redistribusjon av mat som ikke blir solgt, slik at den når ut til de som trenger det. Matsentralen i Bergen er et godt eksempel.

Optimal lagringstemperatur, hygienisk håndtering og nedprising av varer med kort holdbarhet er også gode tiltak for å redusere matsvinn.

Jahren krydrer innlegget sitt med det som ser ut til å være et oppblåst tall. Hun mener at matsvinn står for 14 prosent av klodens CO₂-utslipp. FAO på sin side har nylig beregnet at det tilsvarer ca. 8 prosent av de globale klimautslippene. Jeg håper lederen av et av Norges ledende forskningssentre kan opplyse om det finnes nye tall her?

Les også

Få meningene dine i BT? Les hvordan du skriver innlegg!

Jahren oppfordrer oss til «å gjøre som før»: Reduser, gjenbruk og resirkuler er hennes oppskrift for å redusere de enorme mengdene plastavfall som forsøpler havet. Det er dessverre ikke nok. Siden 1950 har vi produsert 8,3 milliarder tonn plast. Det er 27 ganger mer enn vekten til hele verdens befolkning. Forskerne sier mengden plast i verdenshavene ligger an til å tredobles i løpet av et tiår.

Nylig vedtok FNs miljøforsamling en nullvisjon for plast i det marine miljøet. For å få det til, trenger vi også en nullvisjon for plastbruken i verden.

Denne utfordringen bør forskningsmiljøene svare på, i tillegg til å se hvordan plasten i mellomtiden kan brukes smartere. Hvor godt smaker egentlig mat pakket inn i «smart» plastemballasje, dersom livet i havet langsomt kveles av for mye plast?

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg