Åpenhet er avgjørende

DEBATT: Hver kvinne som forteller sin historie, bryter ned tabuer.

BRYTER NED TABUER: Vi trenger mer oppmerksomhet rundt svangerskaps- og fødselsdepresjoner i kommunale planer, skriver Siw-Anita Lien (Ap), her sammen med datteren Agnes. Privat

Siw-Anita Lien
Mamma til Agnes og bystyrerepresentant for Ap

To modige kvinner har de siste dagene delt sine fortellinger om psykisk sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel i Bergens Tidende. Marthe Austegard og Marte Leirvåg har fortalt hvordan om de opplevde en barseltid som ble preget av sykdom, av fødselsdepresjon. Deres historier vekket noe i meg.

Hadde jeg lest disse innleggene for to år siden, hadde jeg kanskje turt å søke hjelp tidligere. Da hadde jeg kanskje klart å se at alle de vonde tankene og følelsene faktisk skyldtes sykdom.

Som da jeg trodde at den eneste grunnen til at datteren min likte meg, var fordi jeg ammet henne. Eller da jeg gråt i avsky over min egen ubrukelighet og helst bare ville forsvinne, ut av livet til mann og barn. At alle tårene, selvbebreidelsen og selvhatet var sykdom. Hadde jeg lest innleggene for to år siden, hadde jeg ikke følt meg like ubrukelig som mor. Og jeg hadde ikke følt meg like alene.

Les også

Rammet av kreft: Tom (41) fikk 16 måneder sammen med minstesønnen

For fødselsdepresjon er en ensom og stigmatisert sykdom. Det er en kvinnesykdom som får lite oppmerksomhet. Det handler om noe så grunnleggende som å oppleve å ikke mestre morskapet.

Det rammer flere enn man tror, og kunnskapen er ikke alltid like god. Det er ingen fortellinger som er helt like. Det kan være tilfeldig hvor god hjelp du får og ikke minst: Hjelp forutsetter at man vet at man trenger hjelp. At man har innsikt nok til å skjønne at det ikke er normalt å føle seg verdiløs og ubrukelig.

Jeg fikk hjelp av en fantastisk fastlege. Da jeg endelig oppsøkte han og fortalte hvordan jeg hadde det, så han på meg og sa: «Siw-Anita, du vet at du er deprimert, sant?». Det var en enorm lettelse å få en merkelapp som forklarte hvorfor jeg følte meg som jeg gjorde. Og jeg fikk masse god hjelp.

Barnefar fikk overta permisjonen, jeg kom raskt til psykiater på Kronstad DPS, og har fått trygg og god oppfølging fra en dyktig helsesøster og barnehage. Men det er ikke alle som får all denne hjelpen. En del kjemper seg gjennom dette uten å vite at de har rett på hjelp.

Åpenhet bryter tabuer og det åpner dører for andre. Jeg ble inspirert av Marthe Austegard og Marte Leirvåg og deres åpenhet. Deres styrke gjorde at jeg tok ordet i bystyret. I bystyret ble det vedtatt at ved neste behandling av plan for psykisk helse skal også denne tematikken belyses.

Hver kvinne som forteller sin historie, bryter ned tabuer. Hver kvinne som forteller om den smerten det er å ikke leve opp til forventningene om en lykkelig babytid er med på hjelpe andre kvinner. Åpenhet er avgjørende.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg