Det er ingen menneskerett å ha au pair

Vertsfamilier som misbruker lovverket, bør fratas muligheten til å ha au pair for godt.

KARANTENE: Hensynet overfor au pairen bør veie tyngst. Varig karantene bør derfor være hovedregelen, skriver innsender. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Thea Marie Hansen
Saksbehandler, Jussformidlingen

Målet med au pair-ordningen er kulturutveksling. Au pairen arbeider i hjemmet og får utbetalt minimum kroner 5 200 i måneden. Hun eller han skal likevel ikke arbeide mer enn 5 timer per dag og maksimalt 30 timer i uken.

Dessverre har det over årene blitt kjent at ordningen utnyttes. Au pairene hentes inn kun som en dagmamma på fulltid eller billig hushjelp. Formålet om kulturutveksling er totalt fraværende. Noen tvinges til å jobbe lange dager, blir nektet norskkurset de har krav på, og får ikke utbetalt lønn eller feriepenger.

Noen au pairer har også blitt utsatt for vold og overgrep av vertsfamilien. Eksempler som har vært oppe for domstolene er au pairer som ble tvunget til å arbeide 96 timer i uken og vertsfedre som blir dømt for voldtekt av au pairen.

Familier som har misbrukt lovverket kan, slik det er i dag, kan skaffe seg en ny au pair etter en kort karanteneperiode. Disse karantenene kan være på 1, 2, 5, eller om vertsfamilien har blitt straffedømt, 10 år. Slik ordningen er i dag ser den ut til i større grad å verne vertsfamilien enn au pairen. Dette er uholdbart.

Les også

Forsker: – De færreste behandler au pairen dårlig

Au pairer er som regel unge, nye i Norge og har et lite sosialt nettverk. Vertsfamilien kommer tradisjonelt sett fra en ressurssterk gruppe. Au pairene er i en sårbar posisjon ved konflikt ettersom oppholdstillatelsen deres knyttes til vertsfamilien. Ønsker au pairen å bytte familie, risikerer hun å bli sendt hjem. Mange au pairer har barn i hjemlandet som er avhengig av inntekten hennes, og kvier seg derfor for å si ifra om uholdbare forhold hos vertsfamilien. Mange har lite norskkunnskaper, lite kjennskap til lovverket og ingen alternative bosted.

Når det i tillegg ikke eksisterer et kontrollorgan som fører tilsyn med forholdene slik Arbeidstilsynet gjør for vanlige arbeidstakere, blir det vanskeligere å oppdage misbruk. Mørketallene regnes dermed for å være store.

Når ordningen i stor grad baserer seg på tillit der au pairen står i et avhengighetsforhold til vertsfamilien, sier det seg selv at det bør eksistere klare og strengere regler ved brudd på ordningen. Brudd på ordningen må håndheves strengt.

For å bøte på problemet ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å innføre muligheten til å ilegge varig karantene i tillegg til dagens karantenetider. Dette vil kunne virke forebyggende og luke vekk useriøse familier som ene og alene ønsker billig arbeidskraft i hjemmet. Men vi mener regelen bør gå lengre.

Overtidsarbeid, vold og overgrep er for au pairen klart verre enn hva en karantene for vertsfamilien, og hensynet overfor au pairen bør veie tyngst. Varig karantene bør derfor være hovedregelen. Det er ingen menneskerett å ha au pair i hjemmet.

En slik hovedregel vil dessuten være tidsbesparende, og gi signal om at samfunnet ønsker å beskytte og sikre rettighetene til en sårbar gruppe. Det er på tide at lovgiver tar denne gruppens vern på alvor.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg