Tendensiøst av BT

Motstanden mot OL på Lillehammer var reell.

Publisert Publisert

SA NEI: Kun 38 prosent av innbyggerne i Lillehammer kommune mente at de olympiske vinterleker i byen ville ha flest positive virkninger.  Nesten 46 prosent av de spurte mente det ville være mest negativt forbundet med et OL-arrangement, skriver Per Tøien. Foto: Knut Snare

Debattinnlegg

  • Per Tøien
    Kommunikasjonssjef, Norges idrettsforbund

PER TØIEN

Jeg vet ikke om det er vanlig hos journalister og kommentatorer i Minerva å tillegge noen å lyve. Å skrøne er i Bokmålsordboka forklart som å dikte eller å lyve. Å lyve er bevisst å fremstille noe feil. Jan Arild Snoen påstår i en kommentar i Minerva at både idrettspresident Børre Rognlien og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre skrøner om motstanden før OL på Lillehammer. Vi registrerer at Bergens Tidende i dag følger opp med en artikkel med tittelen «Folket var ikke imot OL på Lillehammer».Rent bortsett fra at det er drøyt å kalle Gahr Støres « Jeg mener å huske….» løgn, finnes det faktisk noe mer konkret enn en «flik» som bekrefter påstanden om at motstanden mot OL på Lillehammer var stor før tildelingen i 1988 – nemlig selve undersøkelsen det etter all sannsynlighet refereres til.

Les også

Folket var ikke imot OL på Lillehammer

73 prosent «nei»

Den 3. september 1988 – 12 dager før «The Decision is Lillehammer» i Seoul – publiserte avisen Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer, dagens GD, en meningsmåling som viste at bare 38 prosent av innbyggerne i Lillehammer kommune mente at de olympiske vinterleker i byen ville ha flest positive virkninger. Nesten 46 prosent av de spurte mente det ville være mest negativt forbundet med et OL-arrangement.

Undersøkelsen var gjort sammen med forsker Jon Teigland og omfattet 212 personer. Den viste også at hele 73 prosent av de spurte mente at OL-saken burde legges på hylla om Lillehammer skulle få nei i Seoul.

Lillehammer vant OL-kampen sammen med norsk idrett i sitt andre forsøk. Lekene i 1992 gikk til Albertville. OL og Paralympisk i 1994 gikk til Lillehammer etter stor motstand fra Lillehammer sine egne innbyggere kort tid før avstemningen i september 1988 (seks år før vinterlekene i 1994).

Dårlige tall

Å henvise til meningsmålinger fra 1983 blir mildt sagt meget spesielt av Jan Arild Snoen, da lekene faktisk ikke gikk til Norge i 1992. Det er også en kjent sak at folket var meget positive til et OL i Norge kun kort tid etter VM på ski i Holmenkollen i 2011, til tross for at motstanden mot VM må betraktes som rimelig stor i forkant av det som ble en stor suksess i Holmenkollen i 2011. Eksemplene som Snoen har hentet fram fra forskjellige personer som trekker fram den negative folkemeningen på Lillehammer før tildelingen i 1988, har altså sine ord i behold. At Snoen og Bergens Tidende hevder at det ikke var motstand for OL på Lillehammer blir da feil, og NIF vurderer BT sin tittel som tendensiøs. Som regionsavisen på Lillehammer formidlet i samarbeid med forsker Jon Teigland, viste meningsmålingen som ble foretatt like før tildelingen av de olympiske lekene i 1994 svært dårlige tall for OL-tilhengerne.

To virkeligheter

Vi står overfor to forskjellige virkeligheter, to forskjellige byer og to forskjellige situasjoner og flere forskjellige spørsmål. Allikevel; ved folkeavstemningen i Oslo i september 2013 (fremtvunget av Fremskrittspartiet mot Byrådet i Oslo i et budsjettforlik) ble det et klart flertall for at Oslo kommune skulle gå videre med søknaden til Staten og IOC sammen med Norges idrettsforbund. Skolevalgene blant elevene i de videregående skolene i Oslo viste på samme tid at nærmere 2/3 av de unge sa et overveldende Ja til OL og Paralympisk i Oslo i 2022. Dette hører også med til den reelle historiefortellingen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg