En vanlig prat mellom mann (55) og jente (7)
Det mest grunnleggende behovet er fremdeles å bli sett.
- Trond Albert SkjelbredBergen
DebattJeg gikk tur med min kone i vakkert sommervær da jeg oppdaget en liten jente. Hun gikk bak oss med bestemte skritt, midt i bilveien.
I rosa jakke, matchende bukse, sko og sekk.
«Hei, har du vært på skolen i dag? Det var så stille da vi gikk forbi den», sa jeg.
«Ja, men vi jobbet inne med et prosjekt om havet», sa hun.
«Du vet, i Bergen jobber vi inne når det er fint vær, og når det regner, drar vi på skidag», sa jeg.
«Gjør vi?» sa hun.
«Hvor gammel er du, da?» sa jeg.
«Syv», kom det kontant fra henne. «Og du?»
«Hva tror du?» sa jeg.
«37? 40? Oi, mer, da er du eldre enn min far!» sa hun mens hun gjettet seg videre oppover. «60!»
«Hallo!» sa jeg før vi landet greit på 55 år.
«Oi!» sa hun og fortsatte sin ferd.
Jeg lurer på hva hun fortalte sine foreldre da hun kom hjem. Refererte hun til samtalen, eller var hun ferdig med den, som om den aldri hadde funnet sted?
Jeg bodde i det samme borettslaget da jeg var på hennes alder. Da snakket alle med alle, men slik er det ikke lenger. De fleste passer vel på sitt og sine og lar det bli med det.
Det vil si, jeg har fortsatt med det. Og det gir mye glede.
Det mest grunnleggende behovet er fremdeles å bli sett.
Om du er syv år eller 55 år.
Snakker du med fremmede, ut over de vanlige høflighetsfrasene?
