Læreren er den profesjonelle

Det er et økende problem at foreldre blander seg inn. Kravene deres skaper både egosentriske foreldre og barn.

Noen foreldre stiller urimelige krav, mener lektor Mirjam Randa Hermansen.
  • Mirjam Randa Hermansen
    Lektor, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er ingen som ber en kirurg grunngi sitt valg av operasjonsteknikk. Uten opplæring og utdanning, hadde vi ikke hatt kirurger her i landet. Dersom du er lærer, derimot, er det noe annet.

Forrige århundre var læreryrket et respektert yrke, på linje med prester, leger og andre akademiske yrkestitler. Slik er det som kjent ikke lenger. I dag kan «hvem som helst» undervise. Det er i tillegg et økende problem at foreldrene blander seg inn hvordan vi skal drive vårt pedagogiske arbeid.

Lærerne må ikke godta at foreldrene stadig skal blande seg inn i jobben deres, skriver Hermansen.

Jeg har erfart, gjennom mine år som lærer, en stadig dalende respekt for min yrkesgruppe. Flere foresatte fremmer urimelige krav.

Tilpasset undervisning og individualistisk samfunnsfokus skaper både egosentriske foreldre og barn, etter mitt skjønn. Det blir forventet mer enn vi kan tilby. For å kunne møte disse kravene, mangler vi både utdannede lærere og vikarer med pedagogisk utdanning.

Av respekt for de over 100 elevene jeg har vært kontaktlærer for og deres foresatte, er ingen av eksemplene jeg nevner hentet fra disse – men at ingen vil kjenne seg igjen, kan jeg dessverre ikke garantere.

Les også

Kommentar: Noreg skal leve av kunnskap. Likevel let politikarane læraryrket forvitre.

En kollega av meg fortalte for eksempel at noen foreldre ba om at sommerkonserten måtte bli flyttet. Lille Sander skulle jo på ferie den uken, og dersom han ikke fikk fremført soloen sin på celloen, ville hans selvfølelse bli ødelagt for all tid. Han hadde øvd på dette i månedsvis.

Et annet eksempel er da en far til en elev kom syklende til idrettsdagen fordi barnet ikke hadde blitt tatt ut til fotballaget. I tettsittende kondomdrakt skrenset han med hissig mine foran alle elevene. Han ville ha et alvorsord med gymlæreren. At sønnen måtte sitte over kampene som en konsekvens for uakseptabel atferd, var underordnet.

Foreldre sender mail når barna ikke blir valgt til som elevrådsrepresentanter og trivselsledere. Hovedroller vil de alle sammen ha. Stadig flere krever at vi greier ut om våre pedagogiske valg. Og ja, vi er mennesker, så vi gjør feil vi også. Men det betyr ikke at vi ønsker å skrive lange avhandlinger om det didaktiske bakteppet av den grunn.

La oss heller få lov til å få tid til å ta vare på barna deres. Hjelp oss med å øke statusen vår! Det er foreldrene som representerer holdningene til skolen. Når dere gir oss tilbake tilliten til det vi gjør, først da vil statusen for yrket vårt øke.

Vi som er lærere, må også ta tilbake respekten, tørre å stå i valgene vi gjør, ikke akseptere at foreldrene stadig skal blande seg inn i jobben vår. Det er vi som er den profesjonelle!

Publisert: