Teknologisk utvikling gir nye måter å få barn på

Men bør alle de ulike måtene være tillatt?

  • Stine Hufthammer Indrelid
    Cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I millioner av år har våre forfedre laget barn på den samme måten: indre befruktning, fosterutvikling i livmor og seksuell reproduksjon med to kjønn. Bioteknologi gjør at mennesker i fremtiden kan få barn på nye måter. Da må vi ta debatten om hvilke av disse metodene som skal være lov å bruke.

Det første av de tre prinsippene for menneskelig reproduksjon, indre befruktning, ble utfordret allerede for 45 år siden da verdens første prøverørsbarn ble til.

In vitro-fertiliseringsteknologien flytter unnfangelsen ut av kvinnekroppen og inn på laboratoriet, og har revolusjonert behandling av ufrivillig barnløshet. Etter det første prøverørsbarnet i 1978 har ti millioner barn blitt til ved IVF.

Stine Hufthammer Indrelid i Bioteknologirådet skriver om ny teknologi for å få barn.

Trenger vi to kjønn?

Mange par og enslige trenger i dag egg- eller sædceller fra andre for å kunne få barn. Men hva om det fantes en annen mulighet?

Forskning på mus viser at prinsippet om seksuell reproduksjon med eggcelle fra mor og sædcelle fra far kan utfordres i fremtiden. Japanske forskere har klart å «reprogrammere» hudceller fra en hunnmus og lage eggceller av dem. Etter befruktning ble eggcellene til friske, normale museunger.

Forskerne bak studien tror at den samme metoden kan brukes til å lage eggceller for mennesker innen ti år, men at det kan ta lengre tid før kvaliteten på eggene er god nok til å brukes i IVF-behandling.

Den samme metoden kan i prinsippet også brukes til å lage eggceller fra en manns hudceller. Da kan likekjønnede par få barn de begge er biologiske foreldre til.

Les også

Tapet av sønnen lærte Petter Frost mye om fosterdiagnostikk og genfeil. Nå er det blitt jobben hans.

Trenger vi livmor?

Da gjenstår prinsippet om at fosteret må utvikle seg i kvinnens livmor. Men det er ikke bare fremtidsfiksjons-forfattere, men også forskere, som har tenkt tanken om å flytte svangerskapet ut av kroppen. Og noen av dem har også faktisk delvis lykkes med dette.

Leger i Philadelphia i USA har klart å holde premature lammefostre i live gjennom den siste delen av svangerskapet i en såkalt Biobag – en gjennomsiktig plastpose med næringsløsning som likner fostervann. Biobagen er koblet til et sirkulasjonssystem som gjør deler av jobben til morkaken.

Forutsatt at det blir trygt og teknisk mulig: Bør det bli lov å «dyrke frem» babyer i en kunstig livmor?

Målet er at systemet én dag kan brukes også til å holde ekstremt premature barn i live, frem til de kan klare seg utenfor mors kropp. Men også de tidligste delene av svangerskapet har blitt flyttet ut av kroppen – hos mus.

Den israelske forskeren Jacob Hanna dyrket museembryo i en kunstig livmor, utformet som roterende glassbeholdere, i et halvt musesvangerskap og frem til alle lemmer var dannet og musehjertene banket. Nederlandske forskere sier at de er ti år unna å utvikle en kunstig livmor som kan redde premature barn.

Men å flytte svangerskapet ut av mors kropp flytter også etiske grenser. For er livmoren bare en mekanisk innretning for å holde fosteret i live? Eller er det andre deler av det å ligge i mors mage som også er viktig for barnet som skal utvikle seg?

Les også

For syv måneder siden fødte Silvia datteren Tilla Marie. De deler ikke et eneste gen.

Utviklingen er ikke bare drevet av forskeres ønske om å flytte grensene for hva som er mulig. Andelen nordmenn som forblir barnløse, er økende, og stadig flere må ha hjelp for å få barn.

Alle årsakene til at det er slik, kjenner vi ikke, men både redusert sædkvalitet hos menn, og det at kvinner venter lenger med å få barn enn før, er en del av forklaringen. Blant ufrivillig barnløse regner fertilitetsleger at rundt en tredjedel skyldes årsaker som ligger hos mor, en tredjedel hos far, og en tredjedel har ukjent årsak.

Teknologiske utvikling kan gjøre at flere av dem som har problemer med å få barn, kan få hjelp, og på flere måter. Men bør alle de ulike måtene være tillatt?

Teknologiske fremskritt vil være drevet av vitenskapelig innovasjon, men det er samfunnet som bestemmer hvordan teknologien skal brukes, inkludert fremtidens alternative måter for å lage barn.
Se foredrag om temaet ved å klikke her.

Publisert: