Feil å fjerne medisin som hjelper

At fedme ikke anses som viktig nok å behandle med nye og virksomme hjelpemidlene, tyder på at gruppen ikke anses som viktig nok.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Norge er det blitt anslått at over 60 prosent har overvekt og 22 prosent har fedme. I Europa regnes Norge for å være et av landene i Europa med størst økning i forekomst av fedme de siste årene, og antallet ventes å fortsette å øke.

Fedme i seg selv regnes som en kronisk sykdom og er knyttet til økt dødelighet og risiko for andre sykdommer, som for eksempel diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft.

I tillegg til at fedme har en negativ konsekvens for det enkelte individ, har det også store samfunnsmessige konsekvenser.

I en rapport fra Menon Economics anslås det at sykdomsbyrden knyttet til overvekt og fedme koster samfunnet over 100 milliarder kroner årlig. Det gjør at fedme regnes som et av de mest alvorlige helseproblemene vi har i samfunnet.

Dette understreker tydelig at vi i Norge er nødt til å ta et større ansvar for å forebygge og behandle fedme og konsekvensene det har både for den enkelte, men også samfunnet som helhet.

Det er derfor kritikkverdig at Statens legemiddelverk nylig ikke bare avslo refusjon for det nye legemiddelet Wegovy mot fedme, som har vist lovende vektnedgang i studier, men også at Helsedirektoratet valgte å trekke tilbake godkjenningen av legemiddelet Saxenda fra blåreseptordningen.

Behandlingstilbudet for å oppnå vektnedgang for pasienter med alvorlig fedme har i flere år vært livsstilsendring og kostveiledning.

Dersom disse to ikke har hatt tilstrekkelig effekt, har vektreduserende kirurgi vært et alternativ. De siste årene har imidlertid medikamentbehandling med legemidler som Saxenda, som virker ved å redusere sult- og øke metthetsfølelsen, økt i popularitet.

Det har vist seg å ha bedre effekt på vekttap i kombinasjon med kostveiledning og livsstilsendring enn de to sistnevnte alene. Dette har også gjort at flere forsøker Saxenda istedenfor, eller før, eventuell vektreduserende kirurgi.

Nå ser det likevel ut til at et virksomt ledd i behandlingen av fedme settes til side uten tilstrekkelig grunnlag.

Helsedirektoratet begrunner avslaget av Wegovy og tilbaketrekningen av Saxenda på blåresept med at legemiddelet er for dyrt i forhold til helseeffektene, men dette mener jeg at man kan sette spørsmålstegn ved.

Studier har vist at Saxenda kan bidra til et vekttap på opptil fem prosent av kroppsvekt, og Wegovy opptil 15 prosent vekttap.

Selv om det kanskje høres beskjedent ut, har studier vist at et vekttap på fem–ti prosent av kroppsvekt reduserer risiko for bl.a. hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og bidrar til reduserte helsekostnader. Ytterligere vekttap på opptil 15 prosent er forbundet med enda flere gunstige helseeffekter.

Med tanke på at diabetes og hjerte- og karsykdommer er estimert å koste samfunnet henholdsvis 45 milliarder og 100 milliarder kroner årlig, burde det anses som lønnsomt å tilby virksom behandling for fedme, som jo er en viktig risikofaktor for disse fedme-assosierte sykdommene.

Les også

Medisinen hjalp Tor Erik Hagen ned 23 kilo på 10 måneder. Nå mister han og flere tusen andre offentlig støtte.

Som flere andre sykdommer rammer fedme dem med lav inntekt og utdanning hardest. Både Saxenda og Wegovy vil være tilgjengelige på hvit resept, som betyr at pasientene må betale selv. Dette vil utgjøre en kostnad på omtrent 3000 kroner i måneden. For en stor andel av pasientene er det en betydelig andel av månedsbudsjettet.

Konsekvensen av avgjørelsen til Statens legemiddelverk er dermed økt sosial ulikhet, hvor de rikeste selv kan betale for egen helsehjelp, mens de fattigste i praksis ikke har denne muligheten. Skal det være slik at bare de rikeste har tilgang til best behandling?

Les også

Hvordan snakke om kosthold med barn og ungdom som begynner å legge på seg litt? Psykologen svarer.

At Saxenda ikke lenger kan fås på blå resept, vil også ha særlige konsekvenser for unge voksne med alvorlig fedme. Andre legemidler mot fedme er ikke godkjent i denne pasientgruppen.

Dette vil trolig føre til at flere unge gjennomfører vektreduserende kirurgi. Selv om vektreduserende kirurgi er effektivt, er det forbundet med større risiko for bivirkninger og komplikasjoner sammenliknet med medikamentell behandling. Kostnadsmessig er kirurgi heller ikke billig.

Flere går også opp i vekt i etterkant og vil trenge videre oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten. Inntil nylig har flere av disse pasientene hatt god effekt av medikamentell behandling også etter vektreduserende kirurgi.

Det er derfor merkelig at man blant unge spesielt i det hele tatt skal måtte begynne med det mest inngripende tiltaket kirurgi, før man forsøker et mindre inngripende tiltak som medikamentbehandling.

Les også

Kan «kalorisykling» hjelpe deg ned i vekt? Professoren har disse rådene.

Det er kjent at mennesker som har overvekt og fedme utsettes for diskriminering og stigma i flere sammenhenger i samfunnet, inkludert i helsetjenesten.

At fedme nå ikke anses som viktig nok å behandle med de nye og virksomme hjelpemidlene som finnes, vitner nesten om at samfunnet, inkludert beslutningstakere, ikke anser det som viktig nok å tilby god behandling for denne pasientgruppen. Selv om ernæringsbehandling skal være et viktig verktøy i fedmebehandling, er det lov å bruke flere verktøy i verktøykassen samtidig.