En prisbelønt TV-serie viser hvorfor dagen i dag er viktig

Det er din tur nå.

BBC-serien «Mitt liv som meg» vant prisen for beste dramaserie på The 2022 British Academy Television Awards. Fra venstre: Nerys Evans, Molly Manners, Gabrielle Creevy, Kayleigh Llewellyn og Jo Hartley.
  • Emma Jones
    Psykologspesialist, Psykiatrisk klinikk på Sandviken sykehus
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

10. oktober i år markeres Verdensdagen for psykisk helse for 30. gang. Trenger vi fortsatt en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden, og i Norge?

NRK sendte nylig sesong 2 av serien «Mitt liv som meg» («In my skin»), en serie som viser innsiden av et familieliv. I serien møter vi walisiske Bethan, som tilsynelatende er som tenåringer flest. Sammen med vennene sine drikker hun i parken, lager leven i klasserommet og strever med å finne sin identitet.

De ni episodene tegner imidlertid et sterkt bilde av hvordan Bethans liv er farget av et ansvar og en frykt, som hun holder skjult for alle rundt seg. Bare bestemoren kjenner sannheten. Skammen er for stor. Bethan følger sin egen mor til legevakten for tvangsinnleggelse når hun mister fotfeste og kontakten med virkeligheten.

Til tross for det tunge ansvaret som hviler på Bethans skuldre, er relasjonen til moren nær, og moren er omsorgsfull så godt hun evner. Farens glimtvise omsorg drukner for det meste i alkohol og voldelig atferd. Utad dekker Bethan over, forteller løgner til vennene som spør om de skal møtes hos henne, og sier ikke et ord om frykten og skammen. Først i en alder av snart 18 år klarer hun å dele sannheten, først med kjæresten og deretter venner:

«Mitt navn er Bethan. Min mor er psykisk syk, og min far er alkoholiker. Jeg har sett ting jeg ikke burde sett, og kjent frykt langt inn i margen. Og jeg har skammet meg. Men jeg har også opplevd kjærlighet. Jeg har blitt reddet av folks vennlighet. Av en mor som har gjort alt for å gi meg et godt liv. Og i dag er jeg stolt. Jeg er så stolt av meg selv.»

Vi trenger fortsatt en økt bevissthet om psykisk helse verden over, skriver Emma Jones.

Om lag 400.000 norske barn vokser opp med foreldre som har psykiske vansker og/eller rusproblemer. Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange av disse barna og unge som ensomt bærer frykten og skammen som Bethan. Det vi imidlertid vet er at konsekvensene av å vokse opp med psykisk sykdom og rusproblemer er mange.

Oppsummert viser undersøkelser at barn som vokser opp med psykisk sykdom og rusproblemer har økt risiko for følelsesmessige, skolerelaterte, sosiale og psykiske vansker. Dette er barn og unge som ofte skjuler sin frykt og smerte. Balansekunstnere, som i mange tilfeller presterer godt på skolen og er omsorgsfulle i sine relasjoner. De tar ofte mye ansvar og blir i liten grad kjent med seg selv og sine egne behov.

Egne behov havner i andre rekke av foreldrenes behov, psykisk sykdom og rusproblemer. Altfor ofte overses disse balansekunstnerne av hjelpeapparat, skole og øvrige voksenpersoner. Serien «Mitt liv som meg» burde være obligatorisk for alle som møter barn og unge i sitt arbeid.

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.

Som tidligere psykolog på Blå Kors Kompasset møtte jeg flere av de unge som har vokst opp med rus i familien. Historiene deres var unike, men til forveksling også lik Bethans historie. En historie om ensomhet, frykt og skam, men også mestring. Barn og unge som måtte sørge for å legge sin mor/far, pante flasker i skjul og som tok mye ansvar for yngre søsken. For flere har skolen vært en frisone, hvor de i korte stunder kan oppleve mestring og unnslippe skammen og frykten.

Stoltheten som Bethan skriver om på vei til universitetet, er en stolthet jeg ofte kunne kjenne på i terapirommet. En stolthet på vegne av de unge som våget, kanskje for første gang i sitt liv, å sette ord på sine opplevelser. Som våget å kjenne etter på sine egne behov og gradvis følge dem.

Før Bethan går på bussen som skal ta henne videre, bort fra hjembyen og til studier på universitetet, sier moren: «Husk det du lovet meg. Det er din tur nå.»

Ja, vi trenger fortsatt en økt bevissthet om psykisk helse verden over, også i Norge!

Kunnskap om en oppvekst i familier med psykisk sykdom og rusproblemer må spres til alle som jobber med barn og unge. Vi må våge å snakke om det, og dermed løfte skammen av de unge balansekunstnerens skuldre!

Publisert: