Historieløst å si nei

Hva ville Jon Lilletun sagt om vossingene som ikke lenger vil ha skolegudstjenester?

SAMLENDE: Kristendommen spiller en vesentlig viktigere og større rolle enn de fleste andre livssyn. Den favner 73 prosent av befolkningen og er den institusjonen som samler flest mennesker på frivillig basis i løpet av et år, mener Knut Arild Hareide (Krf). SCANPIX

Debattinnlegg

Knut Arild Hareide
Tidligere leder Kristelig Folkeparti

Rektorene i Voss kommune skriver i et brev til kirken at de dropper julegudstjenestene fra og med i år. De begrunner dette med at de «ikke ønsker at spørsmålet om julegudstjeneste skal splitte skoler, elever og foreldre». Det får meg til å tenke på hva vossingen og tidligere KrF-statsråd Jon Lilletun ville tenkt om sin kjære hjembygd.

Jeg tror Jon ville vært enig med meg i at det nye Norge bør møtes på en måte som ikke visker bort våre røtter. Ikke med misforstått nøytralitet. Men at vi stolt burde fortsette med formidling av kulturer og tradisjoner som har preget Norge i tusen år. Det er betenkelig at rektorene i skolen lytter mer til Human-Etisk Forbunds krav om at skolegudstjenestene skal bort, enn til skolens formålsparagraf som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles.

Hvis vi husker tiden etter 22. juli, er det lett å se at folkekirken har en spesiell betydning i det norske folk. At denne kirken har en plass i grunnloven, i statsbudsjettet og i skolen - er ikke uten grunn. Det var ikke Kristelig Folkeparti alene som bestemte at Den norske kirke skal være Norges folkekirke. Det var 165 av Stortingets 169 representanter som stemte for dette så sent som i 2012.

Vi kan ikke late som om at alle religioner og livssyn i Norge spiller den samme rollen i samfunnet, for realiteten er at kristendommen spiller en vesentlig viktigere og større rolle enn de fleste andre livssyn. Den favner 73 prosent av befolkningen og er den institusjonen i Norge som samler flest mennesker på frivillig basis i løpet av et år.

Les også

Skolegudstjenester: - Overhysteriske skoler

Alle skal sikres full rett til å delta på og tilhøre sine respektive livssynsmessige forsamlinger og organisasjoner. Alle skal sikres full rett til å vise eller snakke om hva de tror på i det offentlige rom. Alle skal ha full rett til å reservere seg mot å delta på livssynsmessige aktiviteter som går mot deres overbevisning – for eksempel skolegudstjenester.

Bergen er et eksempel til etterfølgelse. Der har byrådet greid å videreføre dagens praksisen med skolegudstjenester og marerking av høytider på en god måte. Man har vært tydelig på at det må sikres gode, likeverdige opplegg til elevene som ikke vil delta i gudstjenesten. Det er viktig at ingen skal oppleve seg ekskludert. Dette er en tydelig del av byrådsplattformen i Bergen, der målet er å tilrettelegge for det livssynsåpne samfunnet og mer interreligiøs dialog. Der er det ikke tvil om at skolegudstjeneste og markering av høytider er viktige bidragsytere i formidlingen av den kristne og humanistiske kulturarven.

Det er påfallende at Human-Etisk Forbund skyver muslimene og våre nye landsmenn foran seg når de argumenterer mot skolegudstjenester. Jeg synes Nobel-skuespiller Ayesha Wolasmal sa det godt når hun ble utfordret på å kommentere debatten om skolegudstjenester nylig: «Sånne som meg kan jo få fritak, men jeg gledet meg til skolegudstjeneste. Jeg synes det var så hyggelig, fordi det var den eneste julefeiringen man ble inkludert i. For ellers er jo hele Norge stengt under julen». Det er ikke muslimene som vil skolegudstjenestene til livs i Norge – det er de aggressive sekularistene i Human-Etisk Forbund.

Dette er en verdikamp. Vi kan ikke la kulturarven absidere for Human-Etisk Forbund.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg