Merkelige normtall for helsesøstre

Trenger ikke elevene i videregående helsesøster like mye som i barneskolen?

Debattinnlegg

Helsesøstrene rundt omkring på norske skoler spiller en viktig rolle for norske elever og for samfunnet – dessverre er det altfor få av dem, særlig i den videregående skole.

Helsedirektoratet utarbeidet i 2010 et sett med normer for hvor mange helsesøstre det skulle være per skole. Det kan absolutt diskuteres hvor godt disse normene oppfylles rundt omkring i norske kommuner og fylker, men en ting er slående. Det ligger i disse normtallene en forventning om at elever i ungdomsskolen i mindre grad trenger helsesøstre enn elevene i barneskolen, og at elevene i videregående i enda mindre grad trenger denne tjenesten. Jeg ser ingen grunn til at dette stemmer. Disse tallene må revideres.

Normtallene tilsier at det bør være én helsesøster per 300 barneskoleelever, én helsesøster per 550 ungdomsskoleelever, og én helsesøster per 800 elever i videregående. Jeg innser selv at det er færre fastlagte arbeidsoppgaver som veiing, måling og vaksinering jo eldre disse elevene blir – samtidig er det helt klart at det er andre ting med kraftig økning jo eldre elevene blir. Psykiske plager, prevensjonsspørsmål, diagnoser som skal vurderes opp imot tilpasning av undervisning, samtaler om seksuell trakassering og voldtekt, samtaler rundt hva som er normalt, elever som skal ut av et eller flere skap, tvangsekteskapsproblematikk – listen er vel nær sagt uuttømmelig.

Når vi samtidig vet at Helsedirektoratet anerkjenner helsesøstrenes viktige oppgaver med å bekjempe frafall i skolen og å fremme god psykisk, fysisk og seksuell helse på en livsløpsbasis så sier det seg selv at det er problematisk at elevene i videregående blir prioritert såpass mye dårligere enn elevene i både ungdomsskolen og barneskolen.

Vi vet også fra undersøkelser gjort av Fylkesmannen i Hordaland at mange av helsesøstrene opplever at de ikke har tid til å gjøre jobben sin, de fastsatte og tidsbestemte oppgavene som veiing, måling og vaksinering. Dette skader også deres mulighet til å ha en åpen dør og å være tilgjengelige for elever som har behov for samtaler utover dette. For aller helst bør jo helsesøster være tilgjengelig hver dag og når en har behov for det. At helsesøster kommer 2–3 dager i uken hjelper ikke for eleven med akutt angst en av de andre dagene.

Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og helseminister Bent Høie (H) vet godt at denne tilgjengeligheten er viktig. Det er den tilgjengeligheten som kan sørge for at frafall forhindres, at sår leges raskere, at adekvat hjelp sikres raskere, og at vi får mindre frafall fra yrkeslivet senere. Nettopp derfor er det å sikre en god psykisk, fysisk og seksuell helse så viktig allerede fra barneskolealderen, både for individene det gjelder, for familiene, og for samfunnet som helhet.

Et minstekrav burde jo være at alle kommuner og skoler blir forpliktet til å følge disse normene, dernest er det viktig at vi ser på normtallene. Jeg tror ikke det er riktig at normtallene for helsesøstre i den videregående skolen skal være så mye lavere enn for barneskolen – andre behov og oppgaver tilsier ikke at det er mindre behov eller færre oppgaver. Bjørn, Torbjørn, og Bent, kan vi sørge for flere helsesøstre til elevene våre?