Dette er dessverre et svar, eller rettere, svaret. Spørsmålet ble stilt av Hilde Traavik, dosent i norsk ved Høgskolen i Bergen, i et debattinnlegg i Bergens Tidende tirsdag 30. juni: Hvorfor pålegger politikerne massekartlegging av barn i barnehage og skole?

Traavik argumenterer selv godt for hvorfor (barnehage-)lærerne, som de profesjonelle yrkesutøverne de er, best er i stand til å vurdere barns språkutvikling, og når det er behov for å bruke kartleggingsverktøy. Dette er faglige vurderinger som tas bedre i klasserommet og i barnehagene enn på rådhuset eller på Stortinget.

Eksempelet hun viser til er godt. Hennes barnebarn Edvards private barnehage bruker kartleggingsverktøyet TRAS (Tidlig Registrering av Språkvansker) bare når de selv er i tvil om et barns språkutvikling.

Les også:

I Bergen kommune er tre av fire barnehager private. Og mens disse får anledning til å ta faglige, veloverveide vurderinger, blir den siste fjerdedelen tvunget inn i et kommunalt kontrollregime som svekker profesjonsutøvernes autoritet — og som neppe styrker barnas språkutvikling.

Tidsbruk knyttet til testing og rapportering er en viktig årsak til at lærerne slutter i skolen. De bør få bruke mer tid sammen med barna og mindre tid på å systematisk registrere og rettferdiggjøre arbeidet sitt.

De fleste politiske parti synes å mene at skjemaveldet og byråkratiet i skolen er for omfattende. Men de færreste er villige til å lempe på kontrollregimet for nettopp å frigjøre tid for det pedagogiske personalet. Tillit og frihet til lærerne må være noe mer enn bare retoriske valgkampslagord dersom vi skal snu trenden som preger norsk skole og barnehage.

Les også:

Senest i forrige bystyremøte vedtok flertallet et nytt tilskudd til den kommunale skjemajungelen. Nå skal det innføres obligatorisk skriftlig vurdering på barneskolen til bruk i forbindelse med foreldresamtaler.

Venstres viktigste skolepolitiske sak er å gi ansatte i barnehage og skole mer tid til å gjøre jobben de kan best. Som skoleeier vil vi gjøre det vi kan for å redusere skjemaveldet. Vi gir kanskje fra oss muligheten til detaljstyring og kontroll, men vi er overbevist om Edvard og de andre barna som skal få sin opplæring i Bergen er bedre tjent med at faglige vurderinger gjøres best av dem som kan det best: pedagoger i skole og barnehage.

Skal de få mulighet til dette, må de få reell tillit og mer tid. Da må politikerne slippe taket og stole på lærerne og barnehagelærerne.