Like mye oppdrager som lærer

Det blir feil hvis lærere som slåss for å få skoletrøtte elever gjennom hele løpet, risikerer å bli vurdert som under middels.

Publisert Publisert

LÆRERYRKET: - Det er klart jeg har nytte av universitetskunnskapen min, men jobben handler om mye mer enn det teoretiske. Jeg er like mye oppdrager, forteller en lærer. Illustrasjonsfoto: Hordaland fylkeskommune

Debattinnlegg

  • Kjersti Lea
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

«Hva handler utdannelse om, grunnleggende sett», spurte den erfarne lærer og Pulitzer-forfatter Frank McCourt en dag sine elever. Han var uenig i at vitnemålet er en inngangsbillett til arbeidsmarkedet eller høyere utdanning. Utdannelse handler grunnleggende om frigjøring, mener McCourt. Hans motto i undervisningen er «fra frykt til frihet».

Selv har jeg undersøkt hvordan et utvalg lærere på videregående ser på sin rolle som faglærer og på yrket generelt. Det viser seg at lærerne er tilbøyelige til å være enige med McCourt. De mener ferdighetene og kunnskapen elevene tilegner seg, styrker dem som mennesker og som samfunnsborgere. Selvtilliten styrkes av at man kan noe og får ting til, og kunnskap er grunnlag for refleksjon og menneskelig utvikling. Det handler også om at et velorientert menneske møter respekt og anerkjennelse. Dermed blir det lettere å bli en deltakende borger.

Lærerne ser sitt samfunnsoppdrag som stort og mangfoldig. De må ha kunnskap om faget de underviser i, undervisningsferdigheter, sosiale ferdigheter og velutviklet etisk dømmekraft. Det er viktig at politikerne forstår det når de snakker om utdanningskvalitet. Hvordan skal vi for eksempel måle etisk klokskap?

Les også:

Les også

Å fange alle opp

Utdanningsoppdragets kompleksitet betyr også at det ikke er enkelt å måle lærerkvalitet. Det blir feil hvis lærere som slåss for å få skoletrøtte elever gjennom hele skoleløpet risikerer å bli vurdert som under middels fordi disse elevene faktisk kom i mål, men trakk karaktersnittet i klassen ned. En kan ikke regne med at elevene uten videre ser betydningen av undervisningsstoffet.

Mange elever mangler tiltro til egne evner, forklarer lærerne. De mangler ofte også motivasjon for å gjøre en innsats på skolen. De duger jo ikke uansett, så hva er vitsen? Bare å få slike elever i tale og å få dem til å ville noe, er en utfordring. Samtidig er det en forutsetning for at læring skal kunne foregå. For at kompetansemålene skal kunne nås.

«Man må snakke med elevene», sier én lærer. «Snakke ordentlig med dem, slik at de forstår at man er interessert i hva de har å si,» sier en annen. Mange av dem er så lite vant til å snakke med voksne. Det er ingen som har hatt tid til dem. Den som ikke blir hørt, kan ende med å bli stum. Det handler om å hindre noen i å bli stumme.

Les også:

En annen lærer sier: «Det er klart jeg har nytte av universitetskunnskapen min. Men jobben handler om mye mer enn det teoretiske. Jeg er like mye oppdrager som lærer.» Slik er det ikke bare i grunnskolen, men også på videregående.

Lærernes beskrivelser ligger på flere nivåer, som beskrivelsen av det kontinuerlige arbeidet med å mobilisere elevenes vilje til innsats viser. Lærerne ser innsatsvilje som en forutsetning for læring, og dermed som en forutsetning for at de selv skal kunne gjennomføre undervisningen. Det er et pedagogisk og didaktisk spørsmål, men også et sosialpolitisk spørsmål fordi det handler om å bestå eksamen og kunne gå videre i livet.

God samfunnsøkonomi er det også. Vi vet at de som faller ut av skolen og har vansker med å få arbeid i løpet av livet, koster fellesskapet millioner av kroner. I tillegg er det et spørsmål om etikk, om hvordan vi omgås mennesker imellom. Til sammen handler det om å gå fra frykt til frihet. Kall det gjerne et frigjøringsprosjekt. Det er tankevekkende at dette aspektet er fraværende i den ferske NOU-rapporten «Fremtidens skole», som ifølge lederen for utvalget «gir visjoner, strategier og handlingsrom for å utvikle skolen de neste 20— 30 årene».

Les også:

Les også

Skole for talenter

La oss håpe at utdanningspolitikerne med kunnskapsministeren i spissen likevel anerkjenner kompleksiteten i læreryrket og dets kunnskapsgrunnlag. Ja, la oss håpe på mer enn anerkjennelse. La oss håpe politikerne er ærgjerrige nok til å slåss for å ivareta den komplekse fagkunnskapen når de snakker om utdanningskvalitet. For lærerne trenger både kunnskap og kyndighet for å kunne ledsage elevene på utdanningens vei, slik at den også blir en vei til styrke og frihet.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg