Alternativet er fengsel, Marthinussen

Er det etisk uforsvarlig å gi folk som ellers ville måtte sitte i fengsel, muligheten til alternativ soning og å bli rusfri?

Publisert: Publisert:

RUSOMSORG: Det står stor respekt av dem som tar den tunge jobben med å ta tak i eget liv for å prøve å bli rus- og kriminalitetsfrie – uten tvang, men gjennom soning av Narkotikaprogram med domstolskontroll, skriver innsender. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

Ingunn Seim
Kriminalomsorgen region vest Jurist, leder av Narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen i 12 år

Professor Hans Fredrik Marthinussen er en sterk og viktig stemme i narkotikadebatten, men når han i BT den 19.12 skriver at «Tvungen behandling, som bl.a. dagens narkotikaprogram med domstolskontroll, er (dermed) både etisk og økonomisk uforsvarlig», er det behov for oppklaring.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et alternativ til fengsel for rusavhengige som begår kriminalitet, for eksempel tyveri, ran og innbrudd. Innholdet er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg, og mange etater er involvert med å yte sine tjenester. Kriminalomsorgen koordinerer, og domstolen kontrollerer at vilkår blir overholdt. Det store målet er et rusfritt og kriminalitetsfritt liv.

Jeg har vært en ND-praktiker i 12 år og deler noen historier for å forklare hva ND er.

Ingunn Seim er jurist og jobber i kriminalomsorgen region vest, vært leder av Narkotikaprogram med domstolskontroll i Bergen i 12 år Foto: Privat

«Per» hadde ruset seg heftig i mange år, droppet ut av videregående, hadde ingen arbeidserfaring å skryte over, bodde litt her og litt der og levde kaotisk og impulsivt. Starten på en endring kom etter at «Per» begikk flere straffbare forhold og fikk en dom på over ett års fengsel. Før domsavsigelse kom ND opp som et alternativ til fengsel. «Per» fikk grundig informasjon om dette; først fra advokaten sin, så av dem som jobber med ND i Bergen. Da sa han: «Ja! Jeg vil så gjerne få orden på livet, slutte å ruse meg og få meg en utdannelse.» I retten gjentok «Per» samtykket sitt. Dommeren gjorde fengselsstraffen på ett år betinget på vilkår av å følge ND-programmet, og satte en prøvetid på tre år.

Den første tiden var turbulent, med sprekker og ustabilitet. Ulike typer rusbehandling og tiltak for rusmestring ble forsøkt før «Per» fant det som virket for han. Da han fikk rusen under kontroll klarte «Per» å ta opp igjen de fagene fra videregående som manglet, og han ble etter hvert den lykkelige innehaver av generell studiekompetanse. Samtidig ble det jobbet med gjeld og boligproblematikk. «Per» klarte å opprettholde rusfrihet og få stabilitet i livet sitt, og ved endt prøvetid var han i gang med høyere utdannelse. Etisk og økonomisk uforsvarlig?

«Pål» ruset seg hele tiden, begikk kriminalitet konstant, gjorde stor skade på seg selv og ødela for mange andre som ble utsatt for hans handlinger. Han hadde i perioder vært aktiv bruker av Strax-huset, men hadde også noen rusfrie perioder i livet. Han fikk muligheten til å sone ND-dom i stedet for å sone i fengsel. I løpet av de to årene prøvetiden hans varte fikk han hjelp til å mestre rusen og livet for øvrig. Det ble jobbet for å få på plass gjeldsordning, han tok opp igjen et fag han manglet slik at han kunne ta praktisk og teoretisk prøve for å få fagbrev. Med tett oppfølging, stor motivasjon og individuell tilrettelegging klarte han dette med glans. Rett før ND dommen var sonet ferdig, begynte han i fast jobb. Etisk og økonomisk uforsvarlig?

Les også

Feil av BT om avkriminalisering

En ND-dom gis ikke for bruk og besittelse av narkotika alene. Det er et viktig fakta å ha med seg, at de som får dom på ND er dømt blant annet for tyverier, ran, innbrudd, skadeverk, kjøring i ruset tilstand og bedragerier De er også dømt for salg og oppbevaring av narkotika, men da mengder som går langt utover egen bruk. Selv om våre politikere skulle komme til at bruk og besittelse av narkotika skal avkriminaliseres eller legaliseres, er det neppe aktuelt å avkriminalisere tyveri, ran og innbrudd. Også de som er ruset på lovlig alkohol blir straffet når de begår slik kriminalitet i ruset tilstand.

Dom på ND er et alternativ til fengsel, ikke et alternativ til ingen straff i det hele tatt. Det hjelper ingen rusavhengige som begår rusrelatert kriminalitet (og til dels mye og alvorlig kriminalitet) at professor Marthinussen fremstiller straffalternativet ND som negativt og nok et overgrep mot rusavhengige. For hva er alternativet? Jo – fengsel.

Med ND som en alternativ straffereaksjon har samfunnet også kommet mye lenger i å få en annen og bedre tilnærming til rus og kriminalitet. At påtalemyndigheten og domstolene tar i bruk alternative straffereaksjoner som for eksempel ND, er veldig positivt.

Les også

Lys i enden av tunnelen

De som er aktuelle for ND-dom får grundig informasjon om krav og muligheter ved å sone på denne måten. På bakgrunn av dette tar de stilling til om de ønsker å sone ND-dom, og de må gi sitt samtykke før ND kan idømmes. Rusbehandling i en eller annen form (for eksempel poliklinisk, avrusing, stabilisering, døgninstitusjon, LAR) er aktuelt for de aller fleste i ND. Spesialisthelsetjenesten innvilger imidlertid ikke behandling til dem som ikke ønsker det selv, med mindre det er snakk om de få tilfellene der tvang kan brukes overfor rusavhengige – noe som aldri har vært aktuelt i ND sin historie. De domfelte i ND får innvilget pasientrettigheter og behandling på lik linje med hvem som helst andre. Altså ingen «tvungen behandling».

Så til professor Marthinussen sin påstand om at ND-dom er uforsvarlig: Er det etisk uforsvarlig å gi folk som ellers ville måtte sitte i fengsel, muligheten til alternativ soning? Er det etisk uforsvarlig at ND hjelper folk til å komme vekk fra rus og kriminalitet? Er det etisk uforsvarlig at ND hjelper folk til å kunne klare å benytte seg av sine rettigheter i spesialisthelsetjenesten, i kommunene, innenfor opplæring og arbeid?

Er det økonomisk uforsvarlig å hjelpe domfelte til å fullføre utdannelse? Få fagbrev? Komme seg i jobb – enten det er tilrettelagt eller ordinær jobb? Til å bli skattebetalere?

Les også

Narkomoralismen står for fall

Jeg er bare en skarve jurist, ikke økonom. Likevel synes regnestykket å komme ut i pluss – med god margin. Rett og slett samfunnsøkonomisk gullkantet. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS, nå Folkehelseinstituttet) publiserte i 2014 en oppfølgingsstudie av deltakere i ND-programmet. Konklusjonen var at ND har gode resultater for denne målgruppen.

Er det noe årevis med å jobbe med rus og kriminalitet har lært meg, så er det at det ikke finnes enkle løsninger, ikke noe svart-hvitt, ingen one-size-fits-all. Bare individuelle løsninger som kan bestå av mye forskjellig til forskjellig tid. ND passer ikke for alle, men for noen er det vendepunktet eller et steg på veien for å nå målet.

Det står stor respekt av dem som tar den tunge jobben med å ta tak i eget liv for å prøve å bli rus- og kriminalitetsfrie – uten tvang, men gjennom soning av en ND-dom. Det er både etisk og økonomisk forsvarlig.

For det er vel greit å ønske seg å bli rusfri?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg